Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘samfunn’ Category

Hei mann/kvinne i middels/stort firma som selger mineralvann/klær/aktiviteter/elektronisk utstyr/luksusprodukter. Vil du bruke noen tusenlapper på å nå barn og ungdom? Vil du være den som stolt presenterer faktalitteratur til barn? Det vil nemlig ikke kulturrådet lenger. 

FAKTA

Jeg elsker faktabøker. Har alltid gjort det. Min glødende interesse for litteratur kommer fra tålmodige bibliotekarer, stappfulle hyller med sakprosa og et ønske om å lære verden å kjenne. Jeg unner alle den opplevelsen.

Nå gjør regjeringen og kulturrådet grove innhugg i ordningen som skal sikre barn og unge fri tilgang til kvalitetsbøker som skal gi dem inspirasjon og lærelyst.

Jeg forstår at verden må gå fremover, men at noen er villig til å ofre fremtidens genier og verdensreddere på veien, og snuble ut i dårlige PISA-tester kan jeg ikke gå med på.

I de siste 14 årene har jeg vært forfatter, i 11 år har jeg jobber som forlagsredaktør for barn og unge hos Cappelen Damm. Jeg har vært ivrig på å utgi bøker for gutter og spesielt ivrig på å begeistre lesere med gode faktabøker. De siste årene har bøker som Hip-Hop av Øyvind Holen, Kampsport av Annette Münch og Hanne Eide Andersen, Nordover av Bjørn Ousland vunnet priser og blitt oversatt og skrytt opp i skyene utenfor våre landegrenser grunnet fornyelse av sjanger etc. etc. Til høsten kommer det to oppsiktsvekkende sakprosabøker på Cappelen Damm. De sprenger grenser og har allerede begeistret og beveget mange lesere. Norsk sakprosa kan og vil imponere og skape kloke lesere. Det skal ikke stå på dem.

Jeg reiser rundt på skoleturne flere uker i året. Da møter jeg flere tusen skoleelever. Vi prater om lesning og hva de liker og er opptatt av. For mange står sakprosaen høyt på lista. Fra før hadde vi en stusselig ordning hos Kulturrådet, nå er den mer eller mindre nede for telling.

Kanskje neste gang jeg er på skoleturne så har jeg sånn flott T-skjorte med sponsorer som Therese?

Kanskje neste gang jeg er på skoleturne så har jeg sånn flott T-skjorte med sponsorer som Therese?

HVEM TØR UTGI FAKTABØKER NÅ?

Tør jeg som redaktør be en forfatter skrive en faktabok som tar vedkommende to år å sluttføre, uten at det ligger en innkjøpsordning i bunn? Når jeg vet forfatteren sitter igjen med kanskje 15 000,- i hånda etter julesalget? Nei.

Er det økonomisk klokt å utgi bøker som ikke kommer på innkjøpsordningen? Nei.

Får vi færre og dermed et dårligere tilbud på faktabøker for barn og unge med kuttet? Utvilsomt.

Fortjener ikke unge lesere det beste? Hell yeah!

Skjer dette fordi det er så lett å ta fra barna fremfor Jon Fosse? Skjer dette fordi den blå-grå regjeringen mener at Wikipedia og You-tube er greie nok kilder for skoleelever? Skjer dette fordi de som bestemmer, syns kunnskap hører hjemme hos dem som har råd til det. Og ikke som et gratis gode i samfunnet?

INNSALGSPLANEN: (Kjære sponsor …)

I 2016 skal jeg utgi en faktabok – det var hvert fall planen.

Nå vet jeg ikke om jeg har råd.

Om boken ikke kommer på biblioteket, så vet jeg at om forlaget er villig til å tape penger som meg heller. Ikke alle kan være idealister. Og det er pokker meg ikke mange tusen kronene det er snakk om heller … og boken blir knallbra den, men det hjelper lite når den ikke finnes der ute.

Jeg kan ikke røpe for mye om tema eller innhold (om noen er dumme nok til å rappe ideen) men vi kan gjerne ta en prat om du vil høre mer, kjære Gründer.

Boka er ønsket av flere tusen elever. Jeg har allerede spurt dem:

”Ville dere ha lest en faktabok om xx xxx xxx?”

”JA!” Sier de.

Så forteller jeg litt om xxx xxx xxx og læreren sier:

”Du burde ha skrevet om dette, fordi det finnes så lite om det i skolebøkene.”

”Ja,” sier jeg. ”Det finnes ikke en eneste bok om emnet for barn og unge.”

”Er det sant?” sier læreren da.

Norsk faglitterære forfatteres forening mente at boken fortjente støtte og burde utgis (fikk nemlig en liten sum av dem). Så har en del andre litterære organisasjoner sett på det og er enig i at dette er fine greier, kanskje de sågar legger ut litt coins.

Så nå går jeg og drømmer om å finne en sponsor som kan dekke resten av utgiftene. Kanskje en som kjøper inn 1000 bøker som kan gis til bibliotekene? Og så noen lapper til meg, slik at jeg kan fullføre prosjektet sammen med forlaget mitt Aschehoug?

Kanskje sponsoren – DERES NAVN – kunne stått i tittelen?

Coca lola presenterer en faktabok om XXX XXX?

Eller kanskje en logo på hver side der pagineringen står? Eller kanskje en reklame på hver tredje oppslag i boken? Eller at jeg gikk med pannebånd eller T-skjorte med firmaets navn når jeg var på skoleturne? Mulighetene er mange. At vi ikke skal ha nye, norske sakprosabøker for barn og unge på landets biblioteker fra neste år, er ikke en av dem. Det skal vi ha, så får vi heller hore litt om det er det regjeringen mener er frihet.

Alltid bra med folk når man leser fra faktabøker.

Alltid bra med folk når man leser fra faktabøker. Knapt plass til forfatteren å stå på her i bokhandelen i Grimstad.

Read Full Post »

Om noen prøver å overbevise deg om at sjakk er mer enn et spill, så la deg overtale. Det kan hende de har rett. Selv om diskusjonen går i media om det er en idrett, kan vi med all sikkerhet fastslå at sjakk hvert fall er mer enn en idrett.

Etter at Magnus Carlsen ble verdensmester er sjakkbrettet kommet frem, ikke bare fra kjellerboden, men jeg har også ryddet plass på smarttelefonen: chess.com er appen jeg bruker til å duellere med venner og familie. Sjakkens wordfeud rett på smarttelefonen. Plutselig leser jeg sjakkbøker på kveldene og grubler på åpninger ved frokostbordet. Likevel føles ikke dette fremmed.

I sommer var ikke sjakk i tankene i det hele tatt. Jeg tenkte på nytt lesestoff. I en lokal bokhandel på Nærbø bladde jeg i reolene. Ungene var sultne og ville hjem. Jeg måtte være rask. Ved en tilfeldighet kjøpte jeg Stefan Zweigs roman «Sjakknovelle». Jeg har alltid vært fascinert av brettspill, men kanskje ikke sjakk i den grad? Med sine i underkant hundre sider, var «sjakknovelle» ikke skremmende, men heller overkommelig for et par dagers strandliv, noe jeg kunne lese mellom surfing og bleieskift. Prisen var det heller ikke noe å si på. Og hvilken bombe det var.

«Schachnovelle» ble utgitt i 1943 (visstnok egentlig i 1941) og handlingen er lagt til en luksusdamper hvor Mirko Czentovik, verdensmester i sjakk, mot honorar viser sine kunstner. Om bord er også dr. B, en østerisk flyktning som har tilegnet seg sjakkteori under fangeskap hos gestapo i Tyskland. Det er duket for en helt spesiell kamp ved sjakkbrettet.

828177021X

Dr. B får verken får lese eller snakke med noe. Han befinner seg i et fullstendig isolat kun avbrutt av brutale avhør av mennene fra gestapo. I et slikt avhør ser han sitt snitt til å stikke av med en bok som ligger lommen på en av uniformsjakkene som henger i avhørsrommet. Han hungrer etter å lese. Uten å se på boka, gjemmer han den i all hast under genseren sin. Smugler den tilbake til cellen. Skuffelse er stor da han oppdager at boka i sin helhet består av sjakktrekk satt opp som remser av notasjoner. (e5 – N1g – N3f osv …) Med ingen mulighet, tar Dr B inn over seg sjakkens mestere. Spiller mot imaginære motspillere. Også dette er langt fra fremmed.

Når jeg tenker på alle avbrudd som eksempelvis sosiale medier skaper, tenker jeg at Dr B i sitt fangeskap opplever muligheten til å fordype seg i et tema. Ikke at jeg misunner ham.

prison_chess_match_-_for_archives

Å skrive en roman minner om et parti sjakk. Forfatteren flytter rundt på ideer og handlinger. Dialoger, oppgjør, skjebnesvangre valg som setter tonen i resten av historien. Forfatteren ser hvordan elementene plasserer seg ovenfor hverandre. Så er det trekk man ikke kan gjøre, eller ting som i utgangspunktet ser lovende ut, men som bremser opp handlingen fullstendig. En roman er trekk og mottrekk. Konflikt. Og gjerne flere ledd frem.

Også forfatteren streber etter det perfekte parti.

Om alt går på skinner er verken det å skrive dem, eller å lese dem noe spennende. Så er det egenskapen til å holde flere trekk og mottrekk i hodet. Tygge på en scene i flere dager. Hvordan en historie utfolder seg i hodet til forfatteren før den kommer ned på papiret er vel like magisk som Magnus Carlsens sjakkmaskin? Likevel vil nok aldri romanskriving bli en idrettsgren. Men å sitte bøyd over en imaginær verden er så kjent, så kjent.

Read Full Post »

Denne uken har det vært to nyheter som gjør meg nedslått. Bibliotekskutt og fare for at foreningen !les blir stående uten økonomisk støtte. To overstrykninger på budsjett som fort kan bli dramatisk for leselysten.

Forrige fredag lanserte jeg bok nummer 2 i trilogien Dødsengler. Dette skjedde utradisjonelt nok på et bibliotek litt utenfor storbyene. Forlaget utlyste en konkurranse hvor Randaberg fylkesbibliotek vant lanseringsfesten med boller, brus og pizza. Vi hadde to arrangement. Først for skoleelever og deretter for en ungdomsklubb som benyttet de samme lokalene om kvelden. Dette var min beskjedne bidrag til å synliggjøre viktigheten av bibliotekene både for forfatteren og leseren.

Skjermbilde 2013-11-29 kl. 14.50.10

At bibliotekstfilialer i vest (les Karmøy) til øst (les Tøyen) trues med å stenges for å spare penger, er kanskje et eksempel på at noen politikere har åpnet akevittflasken tidligere enn andre i år. Etter å lest flere avisinnlegg, sitter jeg igjen med følelsen av at de sparer på kronene for dermed å sløse med hundrelappene. Hvor mange usle hundre tusen koster det for å opprettholde en biblioteksfilial? Filialer fjernes, og flere tusen barn og ungdommer mister biblioteket sitt, for eksempel for at noen foreldre skal få være hjemme et par uker lengre med barna sine på skattebetalernes regning.

Skjermbilde 2013-11-29 kl. 14.51.59

Når lokale bibliotek stenges er det de yngste og eldste som rammes hardest. Også innvandrere som er ivrig brukere av internett og aviser mister et viktig tilholdssted, men denne gruppen har jo den nye regjeringen allerede demonstrert at de ikke bryr seg så mye om.

Foreningen !les har siden 1997 holdt liv i kampen om å ikke la barn og unge miste lesegleden. Dystre statistikker førte til foreningens fødsel. Med en rekke vellykkete tiltak som leselystaksjoner, kampanjer, konkurranser og prisutdelinger har de med all beskjedenhet bidratt til å snu trenden som rir resten av Europa. En flott kronikk i Dagsavisen gir et solid inntrykk av hva !les har drevet med, og hva vi er i ferd med å miste. At guttene ligger to år bak jentene i lesning og leseforståelse er nettopp slikt som !les kan endre.

God stemning hos Jerv! Bokbagen som deles ut er i samarbeid med !les

God stemning hos Jerv! Bokbagen som deles ut er i samarbeid med !les

Litteratur opplever stadig økende konkurranse om barn og unges fritid. Når barn slutter å lese trenger man ikke å være spesielt smart for å skjønne at det går utover både utdannelse og leseforståelse. Om en driter i karakterpress, er det likevel mange viktige ferdigheter som trenes gjennom lesning, for eksempel empati og muligheten til å leve seg inn i andre mennesker og dyr. Jeg sier ikke at man blir mindre empatisk av ikke å lese, men nesten …

Kronen på verket må jo være uttalelsene til, og det nå etter hvert berømte you tube-klippet av, Julia Brännström, hvor ungdomspolitikeren fra FrP gneldrer over kunstnere som stikker sugerør inn i statskassen for å drive med hobbyene sine. Jeg ble litt lettere til sinns da jeg leste bloggen til Sven Henriksen som ga saken et annet blikk og lettet litt på trykket. Det som gjør at jeg fremdeles føler blå blues, er at denne manglende kulturforståelsen deles av mange Juliaer der ute. At det nettopp, som Henriksen skriver, ikke oppdages før det er for sent, når du sitter med et superultra billig og teknisk overlegent lesebrett uten innhold.

Jeg tror neppe litteraturen dør, eller at forfattere vil sulte i hjel under en blå regjering, men jeg savner at det signalisere til barn og unge nettopp hvor stor og viktig del av livet lesning er, og bør være. Å stenge ned allerede beskjedne, og gratis!, tilbud som bibliotek og lesefremmende tiltak er faktisk med på å skape forskjeller. Dessuten er det også et signal om at de som driver landet egentlig driter i utdannelse og kultur. At Segway er ti ganger viktigere.

I dag kan du velge om du vil kjøpe en bok i bokhandelen, eller låne den hos ditt lokale bibliotek. Det gir styrke i likhetsprinsippet. Dessverre er det ikke sånn for alle. En kamerat av meg opplever at han ikke finner ønsket bok mellom pallene med selvhjelpsbøker hos sin lokale bokhandel, og dessuten at det lokale biblioteket er stengt ned. Da er 300 kroner i skattelette til taco en mager trøst på fredagen.

Snart er det jul, og jeg tror jeg har en ønskeliste jeg skal sende julenissen klar … Ikke med boktitler som i Tanum sin katalog, men en liste over konstruktive forslag til dem som holder på å spare leselysten i hjel.

Read Full Post »

« Newer Posts