Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Turne og festival’ Category

Denne våren har årets idrettsanlegg, Oslo skatehall, vært fullpakket under familieskate. Med kurs for nye skatere, jenteskate og kvelder for 30+, kan man si at skateboard endelig er etablert over generasjoner. Det var ikke alltid slik. Skaterne fra 80-tallet har fått egne barn, og nå endres premissene.

 

Historie

Niende mai 1989 ble skateforbudet i Norge opphevet. Da hadde jeg allerede skatet i flere år på fortau i Stavanger. Brett ble smuglet fra USA, kulelager kjøpt på Samvirkelaget, mens grip-tapen ble rappet fra båtmesser. Vi snekret egne (livsfarlige) quarterpipes som kunne rulles i skjul hvis politiet dukket opp. Ungdommens hunger etter fart og triks på fire hjul kunne ikke kues av lover.

 

Syvende mai 2017 ruller jeg ned bowlen i Oslo skatehall. Min 40 år gamle kropp har knapt tatt i et brett på 25 år. Det smeller, og jeg får en kraftig prolaps i forsøket på å sluttføre en kick-turn. Ikke et fall, kun manglende oppvarming resulterer i et … Ikke så stolt øyeblikk. Uka etter er jeg tilbake i Skatehallen med nytt brett og hele familien.

19397078_10154409795591862_4855719876118348414_n

Tenk brett

I 2014 skrev Torolf Kroglund boka ”Tenk brett – Skateboarding i Norge” — den mest helhetlige fortellingen om norsk skatehistorie, til nå, fordi i disse dager skrives enda et kapittel.

I ”Tenk brett” var kampen om det offentlige rom i fokus, og hvordan unge skatere ble kastet bort fra steder som tinghuset og regjeringskvartalet, og hvordan kommunene rundt i landet boltet og sperret for rullende spenningssøkere. Skateboard kan fremdeles møte forbudsskilt på lekeplasser og i offentlig rom.

IMG_0135

Tenkt brett på mitt 8,6 Santa Cruz

 

Skategallaen på Tjøme

Men en generasjon skatepøbel fra forbudstiden har blitt voksne og fått egne barn. Skatepappaen (og ikke minst -mammaen) er en helt ny art i mangfoldet av dugnadsarbeidere, og det har gitt resultater. Fotballpappaen har ikke lenger monopol på tippemidler eller areal. Betonganlegg og innendørshaller popper opp til glede for gamle og nye skatere. Men det kanskje mest imponerende i disse sommerdagene, er Skategallaen på Tjøme.

Tjøme-3

Første helgen i juli avholdes skatefestivalen for femte år på rad. Skatestjerner fra over 11 nasjoner vil vise seg frem i et gedigent anlegg som er gratis og åpen for alle. I Tjøme er det 2000 kvadratmeter skatepark til en verdi på opp mot 7 millioner norske kroner, bygget via et lappeteppe av dugnad, fond og sponsorer gjennom flere år.

IMG_6346

Skateanlegget på Tjøme har blitt bygget ut gjennom flere år.

Anlegget har latt seg inspirere av norske hoppanlegg med å legge til rette for alle nivåer, med ramper fra en halv meter til svimlende 4 meter. Bak står ildsjeler i 40-årene som ønsker å skape et miljø hvor man skater sammen og hjelper hverandre, uansett alder og nivå. Selv ble jeg aldri noe god, men det er en enorm glede å se egne barn utfolde seg i parker vi knapt kunne drømme om selv, og med helt andre forutsetninger. Ungdomsopprøret har blitt voksent og en påminnelse om hvor viktig det er med engasjement fra voksne i barnas aktiviteter og hvor latterlig forbudet mot rullebrett var. Og med forholdene til rette, skal man ikke undres hvis neste verdensmester i vert kommer fra Norge.

Reklamer

Read Full Post »

Gode egenskaper i lesning bidrar til at eleven får med seg skolepensum raskere og bedre. Å være en god leser gir derfor et solid fortrinn. Ofte handler dette om et konkret tilbud på skolen. Likevel overrasker det meg at foreldre involverer seg så lite.

Jeg er for tiden på turne i Oppland for å snakke om lesning og hvordan bøker blir utgitt. Jobben er å oppmuntre og motivere ungdomsskoleelevene til å plukke opp en bok i fritiden. For mange er dette like fjernt som å høre på kassetter.

Hvorfor? Spør de. Hvorfor skal vi lese, det er så kjedelig!

Da har du misforstått, svarer jeg. Lesning er som sykling. Det er verken kjedelig eller spennende. Det kommer selvfølgelig an på hva du leser.

Om du sykler nedoverbakke i T-skjorte og shorts en junidag er det diggere enn en kraftig oppoverbakke i øsende, pøsende regnvær i oktober. Slik det med bøker også. Du må finne den som passer deg, svarer jeg.

Versjon 2

Hvert år utgis det over 400 titler som kan treffe en lesende ungdom. Jeg tror at minst en av disse bøkene vil kunne vekke en leseglede hos samtlige. Være den boka som gjør at de glemmer å gå av bussen, ikke klarer å slutte å lese på natta før du har lest et kapittel til. Den boka du tar med deg til frokost om morgenen, den opplevelsen du husker til du blir godt voksen.

 

Problemet er å finne denne boka blant tusenvis av titlene som finnes der ute. Den som vekker lysten til å lære. De heldige har bibliotek på skolen der det jobber motiverte og sprenglærde bokvisere. Og det er markante forskjeller på skoler som har og ikke har dette tilbudet.

 

I skolesammenheng er god leseegenskap vitalt for at eleven raskere og bedre får meg seg skolepensum. Det gir et solid fortrinn i utdannelsen og siden karrieren. Evnen til å tilegne seg informasjon gjennom tekst er ikke noe vi er født til gjøre, men noe som må læres og deretter trenes. Likevel overrasker det meg at foreldre involverer seg så lite.

IMG_2787

Jeg kjører inn på en parkeringsplass på enda en skole. En lærer forteller meg at den flotte kunstgressbanen er blitt til virkelighet gjennom dugnad. Foreldre har jobbet og stått på i mange hundre timer for å få den banen der, sier han stolt. Og jeg skjønner ham. Det er virkelig et bra anlegg med lysmaster og det hele. Det som ikke er bra, er at den samme skolen ikke har et skolebibliotek.

 

Med stigende arbeidsledighet. Dalende oljepriser (som kommer til å forbli lave en stund), større økonomiske forskjeller mellom vestkantvenstre som kan hyre vaskehjelp (slik at de kan tenke) og oss andre, vil utdannelse bli et stadig viktigere kort for oppvoksende ungdom.

 

Vi setter av flere hundre timer til dugnad for den lokale klubben. Ikke alle kommer til å bli utenlandsproffer, svært få kommer til å kunne leve av idretten, faktisk. Mens stadig flere dropper ut fra videregående står foreldrene maktesløse og ser katastrofen skje. Barna skylder på økt forventningspress. Jeg tror ikke forventningene er blitt høyere, jeg tror dessverre at lesekunnskapene og konsentrasjonen har blitt svakere. Derfor føles kravene for noen nærmest umulig mellom øktene på sosiale medier.

 

Sett i dette lyset er det veldig rart at ikke foreldre tenker dugnad når det kommer til sine håpefulles utdannelse. Jeg har nemlig fremdeles til gode å se foreldre med malerkost og bokkasser som bygger skolebibliotek. Eller som bytter ut Liverpooldrakta med en kindle til jul. Eller dropper den dyre boblejakke og heller gir et privat kurs i fransk. En slik tanke virker fremmed for de fleste, men det burde den ikke.

16x9_kunstgress_92375o-540x303

Skolens stolthet og det som skal redde oss fra oljekrisen?

Det vi forfattere ser på skolene burde bekymre foreldrene. Barn på skoler uten bibliotek, eller som ikke har bibliotek i nærmiljøet er ofte dårligere lesere og mindre opptatt av litteratur. Etter forfatterbesøk er elevene likevel entusiastiske. Selv de som satt på bakerste rad og som var skeptiske før timen startet, sier nå. – Jeg vil lese boka di!  Men flere vet ikke hvor de skal få tak i den, de har aldri kjøpt en bok, men samtlige har tilgang til Netflix og timevis med annen underholdning. Det holder meg noen ganger våken om natten.

Read Full Post »

Etter flere år i ”norsk læreruniform” ville jeg forsøke noe nytt på skoleturné. Hele uken på Oppland skulle jeg kle meg som en lærer fra Wales. Ville det påvirke måtene elevene møtte meg? Hva ville lærerne si? Ville jeg raskere bli tilbudt en kopp kaffe og få lov til å bære nøkkelen til klasserommet?

 

Hypotese 1: Du ser eldre ut i skjorte og slips.

 

Mange tviholder på denne myten. Det finnes mange som ikke vil slippe taket i skatemoten selv etter å ha rundet 50. Ikke fordi de er skatere, men av frykt for å se gammel ut.

Norske ungdomselever er kanskje ikke 100% habile til å gjette alder, men hva er deres oppfatning? Elevene jeg besøkte var alle født etter jeg debuterte som forfatter i 2000. Det ville gi meg en del tyngende ”alderspoeng”. Jeg var tross alt eldre enn foreldrene til de fleste.

IMG_2433

Hvor ung føler du deg klokka 07:30 om morgenen?

Spørsmålet om ”Hvor gammel er du?” kommer under de fleste skolebesøk. Enten i klasserommet eller i friminuttet. Spørsmålet kom også denne uken.

 

”Hæ? Du er jo eldre enn pappa. Jeg trodde du var 25 år!”

 

En kompis som selger herrekolleksjon i høyere prisklasse sier: ”Norske menn burde gå oftere i skjorte og slips. Velg riktig snitt, farge og stoffer. La det bli en naturlig del av hverdags-garderoben.”

 

Vel. Det er kanskje å strekke det litt langt. Jeg er fremdeles glad i T-skjorten min med ET-trykk… Selv om den kanskje får meg til å se eldre ut og sneakers er grusomt behagelige.

 

Konklusjon: Skjorte og slips får deg ikke til å se eldre ut.

 

 

Hypotese 2: Skjorte og slips gjør noe med hvordan du blir mottatt på skolene.

 

Nå har jeg sjeldent opplevd å bli tatt dårlig imot på skoler. De aller fleste besøkene har vært hyggelige. Det er alltid noen lærere eller ”kontordamer” som ordner med en kaffetår, og viser vei til lærerværelset.

 

Den sterkeste opplevelsen denne uken fikk jeg på på Brandbu. Her ble jeg geleidet inn på lærerværelset. Fikk servert en kopp kaffe. I tillegg en bunke med dagens aviser og fin sveitsisk sjokolade på en tallerken. Det var som å reise på 1. Klasse. Det måtte være slipset!

 

På en annen skole spurte en lærer: ”Er det du som er gründer-profilen?” Det viste seg at skolen ventet besøk fra en hedersgjest fra næringslivet. En som skulle inspirere elevene til å ta blåskjortefag. Som forfatter skal jeg ikke påstå at jeg vet hvordan du skal få millioninntekt, SUV og Bang Olufsen-anlegg.

 

Å kle seg, ikke som det du jobber med, men som hva du ønsker å jobbe med, har blitt et mantra blant stadig flere her til lands. I litteraturhistorien er det mange eksempler på forfattere som har vært ikoniske innen mote. Kanskje det er på tide å gjeninnføre det?

 

En periode jobbet jeg som dørvakt. En av de erfarne vaktene holdt et aldri så lite innføringskurs. ”Se på skoa til folk,” sa han. ”Det hjelper ikke med strøken Ralph Lauren-skjorte om skoene er slitte og møkkete. Sko som ikke er pusset betyr som regel drittsekker De skal du la stå i køen.”

 

Jeg vet ikke hvor mye jeg kan legge i vekterens erfaring, det var forresten den samme typen som knakk to fingre på en gjest fordi han ikke sluttet å mase … Likevel. Det er ingen tvil om vi lett lar oss manipulere av mennesker som er velkledde. Det viktigste er likevel hvordan du oppfører deg. Du kommer som regel lenger med et smil enn en dyr skjorte.

 

Konklusjon: Når jeg er på besøk kler jeg meg opp i respekt. På skoleturné er jeg på besøk og bør gjøre det samme.

 

Hypotese 3: Elevene ser ned på deg når du er pent kledd.

Jeg kan ikke gå inn i hodene på skoleelevene jeg har besøkt. Likevel ”føler” man stemningen i lokalet. Jeg slutter meg til kommentaren til Harald Rosenløw Eeg om at han aldri har opplevd å få sabotert opplegget sitt av elever. Likevel kan man oppleve at klassen kan være ”tung å snu”. Noen steder er det tydelig skepsis til litteratur og forfattere. Slik som Arne Svingen sa i et intervju: ”Noen elever blir overrasket når de ser meg. De tror forfattere er gamle menn med stokk.”

IMG_2462

En uke med slips og allerede blodfan av orden og disiplin.

Et av de heldige bivirkningene av forfatterbesøk i skolen, er at forfattermyten krakelerer. Samtidig fødes nye myter og stereotyper. Forfattere er ikke bare kunstnere, men håndverkere og hardarbeidene. De brenner for det de jobber med. Dagens forfattere turnerer barn, jobber, deadlines, boliglån og sosiale medier. Det ligger en selvdisiplin i bunn som sikkert ligner på lektor Tørdal fra Stumperud.

Skjorte og slips er ikke «all that». Det er personen på scenen og ikke klærne som snakker. Skjorte og slips bidrar sikkert til et førsteinntrykk, men etter 45 minutter og timen er slutt, er det helt andre kriterier som teller. Skolebesøket har handlet om litteraturen.

Konklusjon: Merket ingen særlig forskjell under foredraget

Read Full Post »

For et par år siden, på skoleturne i Wales, plukket jeg opp en ide jeg måtte få testet på norske skolebesøk. Ikke den revolusjonerende leselysthypnosen, men noe ganske annet. Hvordan vil det funke?

I samarbeidet mellom Slik-litteraturfestival på Karmøy og Hay on Wye-festival reiste jeg som ”utvekslingsforfatter” til de Britiske øyer. En hel uke besøkte jeg skoleklasser i Wales. Jeg fikk se rugby, høre språk jeg neppe kan lære, og jeg møtte hundrevis av morsomme, høflige og engasjerte elever og lærere.

Genseren på og klar for å høre om korsfarere.

Genseren på og klar for å høre om korsfarere.

Jeg gjorde som jeg pleide. Kom i collegegenseren og Nike-sneakersene og viste frem bøkene og middelalder-effekter. Først var jeg bekymret og lurte på om de ville forstå engelsken min. Derfor fikk jeg oversatt foredraget mitt om ”Korsfarerne” og brukte noen dager på å pugge det. Elevene var kjempeentusiastiske og alle besøk var fantastiske.

I slutten av uken skulle jeg på en uformell middag der flere av lærerne var invitert. Jeg lurte litt på hva de syntes, spesielt siden en lærer i forbifarten nevnte at ”Så blodige bøker har vi ikke på engelsk”. Jeg tok på meg penskjorta og slipset jeg hadde tatt med. Disse britene var jo så pene i tøyet, så jeg kunne ikke fremstå som en villmann. Jeg møtte opp i baren og til min store forundring så jeg at samtlige lærerne kom i T-skjorter og hettegensere.

Cider

Cider

”De ble litt usikre på hvordan de skulle forholde seg til deg i begynnelsen,” sa en lærer til meg mens vi kastet dart og drakk cider.

I begynnelsen. Hva mente han? Var jeg nølende? Eller falt ikke vitsen om Gud og Facebook i god jord?

”Var det noe jeg sa?” spurte jeg og fryktet det var engelsken.

”Nei, men du var kledd som dem. De er ikke vant til det.”

Så slo det meg. Alle elevene hadde uniform, men det var collegegensere (I rødt som regel) og lærerne var på en måte uniformert de også i sine hvite skjorter og slips. Når jeg kom tråkkenes på besøk i Penderfield college genser og sneakers lignet jeg ingen lærer. Jeg var en forvokst elev.

På Britisk skole kler lærerne seg opp når du underviser. Upåklagelig antrukket med slips, mørk jakke og mørk bukse entrer til kunnskapens tempel. Alle dager. Hele året. De er Mr. Job eller Mrs Witherspoon og det lyser en autoritet og aura av dem – selv om de er 15 år yngre enn meg og har kviser!

Her i Norge har vi verken skoleuniform eller formel kleskode til lærerne. Heldigvis vil mange si. Selv er jeg litt ambivalent på begge deler.

Tatt på fersken på skoleturne.

Tatt på fersken på skoleturne.

I mange år har jeg sett forfattere og formidlere snakke til gutter om litteratur i hettegenser og sneakers som om de skal rett ut på skateboardet etterpå. Meg inkludert. Det er liksom normen blitt. Jeg vil på ingen måte kritisere hvordan folk går kledd. Det får være opp til hver enkelt. Det er en privatsak. Men har det innvirkning på hvordan jeg ville bli behandlet på skolebesøk? Om jeg kom med slips og skjorte – ville det skape skepsis eller ærbødighet? Ville jeg bli tatt for å være 50 år? En ny rektor?  Eiendomsmegler? Eller vil alt bare være som vanlig?

NRK-standarden

NRK-standarden

Så denne turneuken kler jeg meg formelt. Skjorte og slips. Hver dag. På hvert skolebesøk.

Read Full Post »

Christiane Delord er misfornøyd med at elevenes undervisningstimer forsvinner. Hun vil fjerne elevsamtaler og orienteringsmøter med helsesøster, politibesøk og kulturinnslag. Det er ikke alltid du skal høre på læreren.

Arnt Orskaug ved Åretta ungdomsskole på Lillehammer har loggført hvordan naturfagstimer har forsvunnet til “andre ting”. Ekstra moro er det da at jeg skal til Åretta skole i mars. Jeg gleder meg til å komme på forfatterbesøk, og håper Arnt står klar, fordi jeg skal få ham til å kaste loggboken, lovprise DKS og lese flere romaner etter endt besøk. Jeg er i løpet av en skoletime innom naturfag, matte, engelsk og norsk så han må gjerne ta notater!

Screenshot 2015-02-17 18.06.33

Jeg har besøkt flere hundre skoler og flere tusen elever de siste ti årene. Jeg har sett den norske skolehverdagen fra Bardu i nord til Grimstad i sør. Jeg har truffet lærere og elever i alle kategorier og i de fleste situasjoner. Jeg har alltid tenkt at et forfatterbesøk kan gi verdifull kompetanse og er et tilskudd til samtlige fag.

 

Jeg får skryt av lærere som sier at jeg har klart å engasjere de elevene som sjeldent er aktive eller som ikke følger med i den ordinære undervisningen. På lærerværelset kommer det ofte kommentarer om at jeg sier mye av det samme som læreren, men at elevene hører på ”oss”. ”Oss” antar jeg da er de besøkende fra DKS. Så noe riktig må vi forfatterne gjøre. Jeg har ikke følelsen av at Arnt og Christiane snakker for flertallet, selv møter jeg flest positive og engasjerte lærere. De er ikke alltid forberedt, men shit au! Det er ikke det viktigste. Det viktigste er at de er åpne for at eleven deres skal få nye innfallsvinkler og møte noe annet enn klasseroms-hverdagen. Jeg tror ikke vi skal undervurdere hva det har å si.

Det som stjeler undervisningstid mener Delord er: PRYO-uke (praktisk yrkesorientering), Kinobesøk, utstillingsbesøk, tryggtrafikksenter-besøk, besøk på videregående skoler, besøk av politi, besøk av forfattere, besøk av Leger uten grenser, besøk på utdanningsmesser. Også orienteringsdager, sportsdager, skidager, elevsamtaler, samtale med rådgiver, samtale med helsesøster, fadderordningen.

Alt som nevnes over er viktig i en ungdoms liv. Helsesøster og rådgivere kan fortelle at 1 + 1 kan bli 3 (noe du ikke lærer i mattetimen). Her er det aktiviteter som beriker og skaper holdninger, identitet og fremtidsretta ungdom.

Barn og ungdom er ikke roboter, de har følelser og trenger mer en naturfags-undervisning for å fungere. Elever som mistrives vet vi heller ikke lærer så godt. Og jeg trenger vel ikke å blafre for mye med PISA-tester for å minne om ståa her til lands … Når elevene slutter å lese, faller lesekompetansen som igjen rammer pensumlesningen. Da er det godt at det finnes mennesker som kan inspirere til lesning!

Kreative og innovative mennesker som skaper en bulk i universet som Steve Jobs, Bill Gates, Anita ”Tinteguri” Traaseth eller Elon Musk ville sannsynligvis aldri ville komme ut av en norsk skolehverdag, om de da ikke får impulser utenfra.

Delord oppleves som noe mangelfull i forståelsen av hvordan en skoleturne fungerer: ”Der hersker det en kultur om at man ikke sier nei når et omreisende teater eller en forfatter varsler sin ankomst.” Om hun ser for seg omreisende forfattere og teatertrupper som noe litt tilfeldig, Rasmuss-på-loffen-aktig-hendelse bør hun vite at bak besøket ligger det en knallhard organisering fra turneorganisasjoner. Ikke bare legger de turneplaner flere år i forkant, men de siler og selekterer våre beste forfattere som igjen legger ned et betydelig forarbeid før skolebesøk.

Forsøk på et anonymt skolebesøk

Forsøk på et anonymt skolebesøk

Delord mener forfatterbesøk bryter med undervisningsopplegget og at det burde være kvoter på utenomfaglige aktivitet. Jeg syns det er trist at hun velger å se på disse besøkene som ufruktbart for elevene. Jeg forstår at hun ønsker å gi elevene de timene de har krav på, men kanskje ligger svaret heller i å fjerne vinter- og høstferier ? Det avbryter undervisningen i større grad. Mange foreldrene tar ikke ut ekstra ferieuker. Derfor blir dette meningsløse avbrekk fra skolen for elevene. Men jeg har skjønt at den diskusjonen er mindre populær hos lærerne.

Om man skal skape gode, hele mennesker, må undervisningsminister Røe Isaksen forstå at skole er mer enn å lære å telle til tre. Elevene trenger å bryte om en monoton skolehverdag. Læring er alt fra Angry birds til å falle på trynet. Et besøk fra fagbokforfattere som har oppdaget sjeldne dinosaurer, en forfatter som skriver om misbruk av anabole steroider eller en musiker som har slått gjennom i USA kan være de 45 viktigste minuttene det året. Hvordan forlag og forfattere lager en roman fra idé til ferdig bok er en lang prosess, men som inneholder mye verdifull læring også for skolehverdagen. Jeg har til dags dato ikke møtt en skoleklasse hvor begrepet ”Ja-fase” er noe de kjenner, mens alle gründere og innovative mennesker nikker gjenkjennende. Jeg syns det er rart at de kreative yrkene som litteratur, film og musikk ikke tas inn i skolen i langt større grad. Det er ofte her det banebrytende og de mest interessante prosessene skjer.

Forrige gang jeg var på Lillehammer møtte jeg en ung fyr på butikken.

”Du husker sikkert ikke meg,” sa mannen. ”Men du var på skolebesøk hos oss da du var debutant!”

Beskjemmet kunne jeg telle tilbake at det var 15 år siden. Jeg hadde snakket om debutboka ”Du elsker meg”. Det som hadde festet seg var at jeg hadde elsket astronomi siden jeg var liten, men aldri fikset matematikk og at jeg derfor ga opp å studere astrofysikk – noe jeg angret på. Det hadde fått ham til å tenke. Han var på det tidspunktet jeg var på besøk, ordentlig skolelei, men han kunne tenke seg å jobbe med data og derfor bli ingeniør. ”Du fikk meg til skjerpe meg det siste året,” sa han og lo. Fremdeles er jeg litt overrasket over at mitt forfatterbesøk skapte en ingeniør, men om det stemmer, er det en fin tanke. Forhåpentligvis er det mange andre som takket være ”utenomfaglige” aktiviteter har fått tent en drøm, sett en fremtid eller funnet seg selv. Ofte må man ut av rutinene sine for å komme videre, enten man skal vinne en Nobelpris eller skrive et foredrag om Camilla Collett.

camillacollett

Read Full Post »

I fjor ble jeg invitert til SILK litteraturfestival på Skudenes. Stor stas! Den gangen lovet jeg dyrt og hellig at jeg skulle ta lappen om jeg ble invitert tilbake året etter. Det var etter noen glass vin på ”green room”. Veggene i Skudenes har ører …  Forrige onsdag hadde Kulturskrinet leid en bil og jeg hadde oppkjøring på fredag … Presset og muntlige avtaler la listen høyt.

 

Vroom

 

Mye kunne ha gått galt på oppkjøring, men det gjorde det heldigvis ikke. Jeg fikk kjøre opp i lunsjtid og det var et klassisk vestlandsvær i Oslo. En kjøreskolebil ble faktisk stående fast i en oversvømt elv den dagen. Kaoset passet meg godt og jeg besto. Så hurra!

 

Sommerfeldt bilsenter hadde egen hylle med skjønnlitteratur. Det er ikke alle steder som har!

Sommerfeldt bilsenter hadde egen hylle med skjønnlitteratur. Det er ikke alle steder som har!

Jeg fikk leiebil. Og for første gang kjørte jeg bil alene. R47 på Karmøy, den hvite Peugoten og Silk-festivalen vil alltid være i mine tanker. Jeg har blitt fortalt at man aldri glemmer sin første kjøretur. Og blinke meg ut av rundkjøringene kunne jeg også!

 

Fartsmonsteret som broren min kalte "En skobørste med hjul".

Fartsmonsteret som broren min kalte «En skobørste med hjul».

Kjøring har det blitt. Og hvilken følelse det er å ragge omkring med Dum Dum Boys på radioen! Jeg har besøkt skoler både til øst og vest. 8. Klassinger som jeg har fortalt om Dødsengler-trilogien og hvordan det er å skrive. I dag klemte vi inn 100 elever i et klasserom. Turde ikke ta selfie, men for et syn!

 

En siste tur med nyvunnet frihet: bilen levers tilbake :(

En siste tur med nyvunnet frihet: bilen leveres tilbake 😦

 

Skrivekurs

 

I morgen, fredag blir det skrivekurs. Det var ikke alle som fikk plass, så det måtte trekkes blant de som ville. Likevel fikk vi skviset inn 32 ungdomsskoleelever fra Vormeland, Stangeland, Danielsen, Bø, Åkra og Skudenes. Noen flere enn det som var tenkt.

 

Snakket om "Dødsengler 3: Endelikt" som kommer til våren. Og ja: det dukker opp et lik i første kapittel!

Snakket om «Dødsengler 3: Endelikt» som kommer til våren. Og ja: det dukker opp et lik i første kapittel!

 

Jeg skal forsøke å gi noen skrivetips. Tolv år som forlagsredaktør og 15 år som forfatter håper jeg har gitt meg noe. Det er alltid spennende å møte folk som liker å skrive. Høre hva de tenker og se ideen bli til setninger og fortellinger som de forhåpentligvis tør å lese høyt. Å komme inn i nye manus er noe jeg aldri blir lei av.

 

Boksignering

IMG_9415

Fredag klokka 14 blir det boksignering i bokhandelen på Skudeneshavn. Mange forfattere kvier seg for boksigneringer, men akkurat Hillesland Libris er en hyggelig affære. Der sitter man flere sammen med kaffe og twist. Var der i fjor og det ble skikkelig hyggelig. Bøker ble det solgt også. Jeg håper jeg treffer mange der!

Hillestad Libris har gjort om 2.etasjen til en bruktbokhandel og kafe under SILK. Genialt!

Hillestad Libris har gjort om 2.etasjen til en bruktbokhandel og kafe under SILK. Genialt!

Read Full Post »

Under litteraturfestivalen på Lillehammer dukket det opp en heller pussig sak i katalogen. Det sto ingen forfatter nevnt, ingen andre deltakere. De aller fleste bladde videre. Dessverre måtte det være slik. Vi kunne ikke røpe for mye. 50 ungdomsskoleelever måtte nemlig vite minst mulig …

 

En heller anonym programpost ...

En heller anonym programpost …

 

Disken fra Kush er et spill, et litterært spill. Det starter med at elevene får utlevert en mappe full av forskjellige dokumenter. Det er avisartikler, brev, notater, en diktsamling, et kort, kjærlighetsbrev, noen fotografier og en hel haug andre ting. Jeg kan røpe at vi har frustrert både profesjonelle trykkerier og vår egen pappsløyd-tålmodighet in the making.

En liten bukett over innholdet i en av mappene.

En liten bukett over innholdet i en av mappene.

 

Det viktigste er kanskje en håndskreven lapp fra en viss Ulf som skriver at han er assistenten til arkeologen Randulf Steiner, men at han ikke lenger tør undersøke hva som har skjedd. Du må overta, trygler han. Etter man har bladd seg gjennom dokumentmappen, blir leseren etter hvert klar over at de forskjellige elementene skjuler en historie. Nærmere bestemt et mord.

Hvorfor gikk professoren under jorden?

Hvorfor gikk professoren under jorden?

 

Randulf Steiner har nemlig gått i skjul. Hans siste tilholdssted var en lokal camping hvor han da altså er blitt drept. Men av hvem og hvorfor? Og hva er Disken fra Kush?

 

Det kan høres ut som en klassisk krim, men det er hvert fall et element som skiller ”Disken fra Kush” fra en roman. Her er du selv med å skape historien. Sammen med Erlend Askhov har jeg jobbet med å skape alternativ historiefortelling. Med digitale hjelpemidler har unge lesere blitt mer involvert og krever det. Film er fremdeles passivt, men dataspill og ARG er to former hvor den som underholdes er med på å føre historien videre. Selv e-bøker har flere eksempler på aktiv deltakelse. Vi ønsket å skape den samme formidlingsformen, men uten at prosjektet var digitalt. Her skulle læreren få kun noen få setninger med informasjon, deretter kunne elevene settes i gang i to skoledager i løpet av 15 minutter. Alt de trengte ville ligge i de mystiske arkivmappene. 30 timer med pappsløyd ville omsider lønne seg.

 

Under festivalen var over 50 ungdomsskoleelever på jakt etter svaret. Løsninger skjulte seg i gåter og oppgaver. Det måtte finnes flere dokumenter, men hvor? Og hvem av de involverte hadde drept professoren? Bare ved å finlese materialet og med flaks og kløkt ville de komme nærmere, men det hastet. 11 andre grupper var også på jakt etter de samme svarene. Det kunne bare være en vinner.

 

Så fikk vi en pen liten haug med ris og ros. Mest ros :)

Så fikk vi en pen liten haug med ris og ros. Mest ros 🙂

 

”Man følte seg som ekte detektiver. Kule lapper og ark.”

Johanne 8. Smestad, Lillehammer

”Veldig spennende historie”

Johanne 8. Smestad, Lillehammer

”Det var en god og engasjerende historie”

Marianne 8. Smestad skole

”Det var veldig bra. Kunne vart hele uka!”

Sondre 8. Smestad skole, Lillehammer

 

Tilbakelevering av materiell og poengutregning

Tilbakelevering av materiell og poengutregning

 

I over to år har vi lekt, jobbet og puslet med Disken fra Kush, og på Lillehammer kjørte vi den siste betatestingen. Fremdeles er det noen små justeringer som må til, men vi fikk soleklar positiv tilbakemelding fra både lærere og elever.

Vi gleder oss til vi kan sende dette prosjektet ut på skoleturne! Først i køen står Turneorganisasjonen på Hedmark og Widar Aspeli som har vært aktivt med på utviklingen, deretter er Litteraturbruket klar for formidling. En god og spennende historie kan fortelles på mange måter, og vi syns det er morsomt når noen elever kommer bort og spør: ”Men dere, dette er virkelig, ikke sant?”

Om du ønsker et litteraturtilbud utenom det vanlige. Merk deg Disken fra Kush!

Read Full Post »

Older Posts »