Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘aftenposten’

Rolf Dobelli skriver i boken ”Kunsten å tenke klart” om psykolog Paul Slovic som gjennomførte flere eksperiment rundt empati. Slovic ba forsøkspersonene om å gi pengegaver. Slovic viste den ene gruppen bilder av ei jente fra Malawi – et avmagret barn med bedende øyne. I snitt ga forsøkspersonene to og en halv dollar til hjelpeorganisasjonen. Den andre gruppen viste Slovic statistikk fra sultekatastrofen i Malawi – mer enn tre millioner underernærte barn. Pengegavene sank med 50% i snitt.

 

I utgangspunktet ville man ha tenkt at pengegaven ville øke når man ikke bare ser ett barn lide, men får høre om at tre millioner barn lider. Men det er ikke slik vi er skrudd sammen. Statistikk gjør ikke inntrykk på oss. Det gjør derimot mennesker.

 

Denne fikseringen av mennesker, hevder Dobelli forklarer suksessen til oppfinnelsen romanen. At denne uunnværlige litterære innretningen overfører personlige og mellommenneskelige konflikter til noen få enkeltskjebner. Istedenfor å lese endeløse statistikker av de harde 30-årene, kan du heller lese John Steinbecks ”Vredens druer”. Fremfor å lese tørre rapporter om kvinnefengsler, kan du lese Vigdis Hjorts roman ”Tredve dager i Sandefjord”. Geir Gulliksens ”Historie fra et ekteskap” føyer seg inn i denne rekken av historier som forteller historier fra virkeligheten. Hvordan mann og kvinne forlater hverandre i vår tid. Hvordan brudd oppleves forskjellig. Eller som anmelderen i Stavanger Aftenblad skrev om ”Historie fra et ekteskap”:

 

Mer kan en ikke be om fra en roman: at den reflekterer over eget liv.

 

Kan man ikke forlange mer? Det er hvert fall spørsmålet som har blitt stilt den siste tiden. At Aftenpostens kulturkommentator lovpriser Gulliksen, men pisker Hjorth, er verdt å merke seg, siden begge bøker opplagt bygger rundt en virkelighet. Men jeg er mer nysgjerrig på hva som skjer når eget liv (som uunngåelig involverer andre) gjør at forfatteren tar hensyn til hva disse andre mener under skriveprosessen. Ødelegger det kunsten? Og hvis det er slik, ødelegger kunsten det menneskelige?

 

Nevnte roman ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Gulliksen selv har turnert sammen med psykolog Sissel Gran som jobber bla. som parterapeut. Da har de ledet samtaler ut fra sine egne bøker til fulle hus omkring i Norge. Temaet engasjerer. Litteratur handler om møter, og Geir Gulliksen traff en nerve.

image1

Problemet oppstår når karakterene som romanen bygges på, tar til motmæle i det virkelige liv. Dette ble diskutert på Dagsnytt 18 med blant annet Erik Fosnes Hansen i forrige uke. Fosnes Hansen sier klokt nok at man ikke kan sette opp et regelverk som forfatteren må forholde seg til. Noe slikt ville være umulig. Når det skrives om levd liv, vil man ikke kunne komme utenom at noen vil kjenne seg igjen. Advokat Cato Schiøtz følger opp med at ingen skjønnlitterær forfatter ville bli dømt i norsk rett for sin kunst. Det ville i alle tilfeller kneblet kunsten, likevel gir han inntrykk av at han syns forfatterne tråkker over grenser.

 

Nå har ikke, så vidt meg bekjent, Gulliksen sagt at dette er biografi eller basert på en sann historie. Som leser burde dette  være irrelevant. Jeg leser ikke romaner for å grafse i folks privatliv. Det har vi andre medier til.

 

Fortelleren i ”Historier fra et ekteskap” er ektemannen, men han forteller sin kones fortelling, siden hun ikke ønsker, eller kan fortelle ham den. Det vil si at allerede i bokens begynnelse har vi med en utroverdig fortellestemme å gjøre. Vi kan ikke ta alt som fortelles for god fisk, vi vet ikke ektemakens innerste tanker. Vi vet heller ikke hva som egentlig skjedde, og det er kanskje heller ikke viktig. Før denne historien i det hele tatt ble dratt ned i dragsuget av en virkelighetsdebatt, var det denne tvilen rundt fortellerstemmen som hevet verket for meg. Gjetningen om hva som egentlig skjedde (rent litterært) og manglende innsyn i konens tanker fikk meg til å forsøke å gjenskape samtaler og hendelsesforløp. Romanen fortsetter å virke etter at boken er lagt ned. Teksten nedenfor er hentet fra første kapittel i ”Historie om et ekteskap”. Legg merke til at hun, altså ektemaken i romanen, heller ikke svarer på hovedpersonens spørsmål. Det ender med at hovedpersonen bare gjør det, uten samtykke eller nekt.

  • Vi levde sammen.
  • Tok vi vare på hverandre?
  • Hva mener du? Jo, vi gjorde det.
  • Men så en dag.
  • Men så en dag? Vil du at jeg skal fortelle om det?
  • Jeg trenger å høre hva som skjedde med oss. Jeg skjønner det ikke.
  • Jeg har det ikke så klart for meg, jeg heller.
  • Kan du ikke fortelle meg om det likevel?
  • Jeg tror ikke jeg klarer det. Nei, jeg vil ikke, jeg kan ikke.
  • Vil du at jeg skal fortelle det isteden? Da gjør jeg det.

 

Det finnes eksempler på nøkkelromaner eller avsnitt i romaner der personer henges ut. Spesielt ille syns jeg det er når det åpenbart ikke har noen verdi for romanen, ei heller for leseren. At det er forfatteren driver regelrett mobbing og slipper unna med det, fordi det er i kunstens tjeneste. Det er feigt og skjemmer flere verk. Likevel føler jeg romanen ”Historie fra et ekteskap” er noe annet, heldigvis. Dette var Historie om er ekteskap, ikke historien om ekteskapet.

 

Etter å ha lest romanen i sommer, skapte lesningen en tomhet som jeg sjeldnere og sjeldnere opplever. Historien  handlet for meg som en person som fratok seg selv all verdighet. Strippet. Ikke bare for ekteskapet og identitet, men også troverdighet. Som litterært verk, er det ingen tvil om bokens plass. At vi nå kanskje kan oppleve litterære motinnlegg eller romaner som tilsvar, er ikke noe nytt. Spørsmålet er om hva det kan tilføre litteraturen.

Reklamer

Read Full Post »

Året nærmer seg slutten. Når andre oppsummerer, starter jeg på bunken som jeg har gledet meg til siden september.

IMG_9891

Det er imponerende mange som har levert lister over de beste bøkene i 2014. Jeg syns det er fantastisk at flere har så god oversikt over bokhøsten og våren. Selv må jeg bare innrømme det, november og desember er hektiske måneder. Lesetiden blir knapp. Derfor er dette en periode hvor jeg overkjøper og hamstrer til roligere tider. Forhåpentligvis i romjula og januar, når kontoen er skrapt og været kjipt, blir det lesing. Men når jeg plukker bøker, er det likevel med en innstilling og forventning. Her følger en liste over titler jeg har spart til rolige tider:


Tegneserier:

9788292796238

AYA fra Yopougon (sesong 2)

Marguerite Abouet og Clément Oubrerie

Minuskel forlag

Alexander Leborg og Minuskel forlag gjør en kjempeinnsats i å tilgjengeliggjøre kvalitetstegneserier fra utlandet på norsk. Denne serien beskriver Afrika og Elfenbenskysten i perioden 1970-80 årene. Det er en lett stemning og et annerledes Afrika enn det vi ser på nyhetene. En varm og fargerik serie som skal nytes i romjulen.

 CoverKinaTownWeb-210x300

Kinatown

Øyvind Lauvdahl og Jens K Styve

Jippi Forlag

Tegneserie-nettstedet Empirix brukte ordet ”amatørmessig”, men oppfølgeren til ”Torsken Bel Air” som kom i 2003 kan vel på ingen måte være det? Både Styve og Lauvdahl er navn jeg har godt forhold til fra tidligere utgivelser, og jobbet selv med Lauvdahl med boken «Legg cricket på is». Kinatown skildrer et utkant-Norge i tegneserie. Det er gjort med hell før bla. av Sigbjørn Lilleeng i bøkene «Nebelgrad Blues». «Torsken Bel Air» får du forresten for 35,- spenn hos jippicomics!

0-omslag_web-210x300

Du snakker med feil person

Martin Ernstsen

Jippi forlag

Martin Ernstsen er en kommende stjerne. En tydelig strek med særegne trekk. I tillegg til tegneserier har Ernstsen utgitt en barne- myldrebok ”Hvor er Albert” (Cappelen Damm 2013) og var redaktør for tegneserieantologien ”SMUSS” (Cappelen Damm 2014) sammen med Lene Ask. ”Du snakker med feil person” er en samling med striper fra 2007-2014. Det til og med tegnet inn en berømt redaktør her. Derfor et must for min del.

Hentet fra "Du snakker med feil person"

Hentet fra «Du snakker med feil person»


Romaner/ skjønnlitteratur

cover36437-medium

All that is solid melts into air

Darragh McKeon

Viking-Penguin

Jeg så coveret på instagram da boka ble lansert, og tenkte: Den må jeg bestille! Ikke som ebok, men som ordentlig papirbok. Dette er en slags kollektivroman fra Russland i 1986. Vi følger mennesker i de skjebnefulle dagene da Tjernobyl kraftverket tok kvelden. 2014 var året da ”alle” skulle ha rispapir på smussomslaget, men jeg digget bare hvordan tittel og omslag fikk til en slags kvelende følelse. Darragh McKeon er ire og romanen er hans debut. Fikk ikke mindre lyst til å lese etter jeg så denne artikkelen i The Guardian.

9788203357671_1

Mine fem år som far

Bjarte Breiteig

Aschehoug

Breiteigs første roman. Har skrevet glitrende novellesamlinger tidligere. Blant annet ”Fantomsmerter” (Aschehoug 1998) som jeg leste på en flytur til Bergen og var siste mann som gikk av. Breiteig går inn i det ubehagelige og vonde. En far mistenkes for overgrep og et liv avdekkes. Romanen har fått gode anmeldelser og er trukket frem som en av årets mest interessante romaner. Neppe noen feelgood-roman, men regner med at det leveres. Forfatteren sier selv til Aftenposten:

– Jeg har jo høye forventninger til romanen selv. Og jeg er nok mer stolt enn nervøs. Jeg føler at jeg har fått til noe stort, pløyd en ny åker hvor jeg kan dyrke nye ting.

9788202451721

KRØ

Didrik Morits Hallstrøm

Cappelen Damm

Krø er en nygotisk grøsser fra verdens ende, står det å lese på baksiden av boken. Snakker vi moderne sci-fi? Hallstrøms debut fikk tittelen: ”Du er ikke død før jeg har sluttet å elske deg” som smalt godt, og nå altså den litt mindre tilgjengelige ”KRØ”. Krø som skal være en øy langs vestkysten. Det er der handlingen skal finne sted, og som grøsser vi jeg tro det blir øde øy-problematikk. Jeg er uansett nysgjerrig etter å ha holdt den svarte boka i hånden noen sekunder i bokhandelen. Omslaget ga assosiasjoner til TRON, bare uendelig mye dystrere. Med sine drøyt 200 sider, tenker jeg at Hallstrøms andre bok leses raskt, men håper stemningen og opplevelsen blir sittende.

The best of mcSweeny

Internet tendency

2015 er vel året flere norske forfattere skal skrive kritisk og om sosiale medier og romantisere om gamle DOS. Om de gjør det, leser de nok denne samlingen. Det skiltes blant annet med: Hamlet (The Facebook newsfeed edition). McSweeneys hadde en nettside med samme navn for femten år siden, så det er åpenbart på tide å mimre litt.


Barne- og ungdomstitler

Basic CMYK

Flukten

Torborg Igland og Amund Hestsveen

Gyldendal

En sci-fi-roman. Staten Skandia er blitt et sted hvor kulturidentiteten er utslettet. Kunst, litteratur og musikk er forbudt. Første bok i en serie om Norden 60 år frem i tid. Det kommer stadig flere sci-fi-titler på norsk, og det har vært mye bra de siste par årene. Igland med Statsvitenskap, sosialøkonomi og Arkitektur-utdannelse, og Hestsveen med historiebakgrunn har åpenbart nok bakgrunnstoff å ta fra. Science fiction er tross alt rent oversatt, fiksjon rundt vitenskap og forskning.

9788203258176_4

Audhild Solberg

Kampen mot superbitchene

Aschehoug

Vinner av årets ARKs barnebokpris. Åpenbart en bok som traff kidsa. Mulig jenter mer enn gutter. Uansett. Alltid spennende når en debutant vinner priser og Superbitchene har høstet mange lovord. Jeg er kanskje litt lei av mobbebøker og jenter med briller-problematikk, men Solberg skal absolutt leses.


Sakprosa/ biografier

Innbundet_fullbok

Kjell Askildsen. Et liv

Alf van der Hagen

Oktober forlag

Alf van der Hagen utga en rekke intervjubøker (”Dialoger”) på 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet. Han intervjuet kommende, unge forfatterstemmer i en tid hvor debutanter og unge forfattere var like spennende som overvåkning og reality-programmer i dag. Det er dokumentasjon som er lesbart selv i ettertid, og jeg benyttet/rippet/samplet et intervju av Linn Ullmann i boka ”Fundamentalt nå” (Oktober forlag 2002) for å gi hovedpersonen en helt særegen stemme. Intervjuformen i ”Diaologer” er uformell og Hagen fikk mye nytt ut av intervjuobjektene. Boken om Askildsen var Brage-nominert i 2014 og forfatteren som intervjues er ikke blant dem som har oversnakket tidligere. I hele høst har kollegaer sitert fra boken og Kjell Askildsens verker. Ingen tvil om at dette er en av høstens viktigste litterære biografier.

9788202455224

Kapitalen

Thomas Piketty

Cappelen Damm

Thomas Piketty er ikke bare en kvinnebedårer og økonomisk popstjerne, men boken ”Kapitalen” forsøker å klargjøre hvorfor de rikere blir rikere, og de fattige mer eller mindre forblir fattige. Den blå-blå regjeringen har nok bidratt til at flere av oss har vært kritisk til skattelette for de rike. Den kjempende middelklasse gikk derfor mann av huse da Piketty gjestet Oslo denne vinteren. Boken ble revet ut av bokhyllene. Manifest forlag har også utgitt en tegneserie om boken. I resten av verden har hovedverket allerede vært en bestselger, selv om kritiske røster hevder underlaget ikke er så nøyaktig og dermed stiller spørsmål med konklusjonen.


Guilty pleasure

dd

Brendan Simms

The longest afternoon

Allen Lane

400 menn som avgjorde slaget med Waterloo, sier undertittelen. Akkurat det kan man ta med en klype salt. Det var selvfølgelig flere avgjørende hendelser og valg som førte til Napoleons nederlag i Belgia. Likevel er kampen rundt gården La Haye Saint viktig i de tre dagene kampene varte. Jeg tok turen til Waterloo i høst for å drive research til kommende bok. Sommer 2015 er det også 200 år siden Napoleon ble slått for siste gang og Europa fikk Pax Britanica – hundre år med fred før ting skar i en stygg retning i 1914 …

Read Full Post »