Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘andre verdenskrig’

Forfatteren i samtale med karakterene fra Dødsengler-trilogien:

Mikkel og Hein er sentrale karakterer i både bok 1 og 2 av Dødsengler. Vi møter forfatteren på en fiktiv kafe for å ta en trivelig fiktiv samtale om bind 2 som slippes snart. Steffen RM Sørum velger en god kaffe som han får servert fra den fiktive, vakre serveringsdamen, og vi setter oss med ved et fiktivt hyggelig bord med vinduet.

Mikkel: Du valgte å plassere handlingen til andre verdenskrig, hvert fall i deler av boken, hvorfor det?

Steffen: Etter Utøya ble det stilt spørsmål ved måten ungdommene på øya taklet situasjonen. Flere stilte spørsmål ved at de fremfor å gå til motangrep hadde grepet til panikk og flyktet. Jeg stusset over denne delen av debatten, spesielt på det at den kom så tidlig og at den ble rettet som en kritikk fremfor å se bakenfor den normale menneskelige reaksjonen. Den gangen var jeg nettopp ferdig med bind 1. Jeg klarte ikke å glemme Utøya. Klarte heller ikke riste av meg tanken om hvordan norsk ungdom hadde reagert om de hadde havnet midt oppi en pågående krigssituasjon. Vi er et land med innbyggere og en kultur som i hovedsak ikke har vært i krig på over 70år, hvordan ville vi ha reagert. Hvordan ville jeg ha reagert.

Hvordan ville norsk ungdom taklet dette?

Hvordan ville unge mennesker taklet dette i dag?

Hein: Når du sier «i hovedsak», tenker du på noen spesiell gruppe som ikke har levd i fred så lenge?

Steffen: Ja, naturligvis. På samme måte som Noor i Dødsengler finnes det dessverre en hel del ungdommer som sliter med krigstraumer. Vi har krigsveteraner fra bla. Afghanistan og andre som på grunn av jobbene sine har måttet takle steder og situasjoner som er langt unna vårt fredelige Norge. Jeg har vært opptatt av at menneskene som opplevde tragedien på Utøya kan ha traumer som ikke forsvinner så fort. Traumer som kan være vanskelig å leve med. Utfordringer de har med å måtte leve med minnene lenge etter at pressen mistet interessen for tragedien. Traumer som kan dukke opp av det blå mange år senere.

Mikkel: Men hvorfor akkurat andre verdenskrig? Hvorfor til en krig som det allerede er skrevet så mye om?

Steffen: Nettopp derfor! Hele Dødsengler-serien er preget av påstanden om at det er seierherrene som skriver historien. Slik er det også med andre verdenskrig. Jeg ønsket å gi stoffet et originalt blikk. En ung norsk ungdoms blikk og samtidig tilføre situasjonene som er så kjent gjennom filmer og litteraturen, noe nytt. Det ligger en del ”feil” i stoffet, ting som har endret seg på grunn av tidsreiser, som forhåpentligvis gir fortellingen en annen spenning, selv om vi alle vet hvem som vant den krigen …

Hein: Du lanserer en teori om at amerikansk etterretning har tilgang på nesten alle lands historiske arkiver. Hvor mye sannhet ligger i det?

Steffen: I disse tider skrives det en hel del om amerikanere som avlytter statsledere over hele verden. Hvordan amerikanske søkemotorer gjør det samme. Dette er tjenester som vi alle er knyttet til, og som vi bør ha en større bevissthet om. Det er nok overdrevet i romanen min. Likevel tror jeg at etterretningstjenester i USA har bedre verktøy enn eksempelvis historikere på Universitetet i Oslo har.

Mikkel: Vi reiser gjennom tidsportaler, det er duket for ny teknologi og skremmende konspirasjoner. Er dette sci-fi eller fantasy?

The separation - knakende god sic-fi med andreverdenskrigs-tema

The separation – knakende god sic-fi med andreverdenskrigs-tema

Steffen: Jeg ville vel kalt Dødsengler for sci-fi, selv om det er få romskip og lite fremtidsoptimisme. Sci-fi fra 1960- og 70-tallet fikk seg en knekk da fremtiden etter år 2000 ikke ble slik folk trodde. Jeg syns dette kommer utrolig godt frem i tegneserien: Whatever happened to the world of tomorrow? Av Brian Fies. Moderne sci-fi er skrevet etter at skuffelsen over at flyvende biler, familieturer til månen og tablettmiddager ikke ble en realitet. Den digitale revolusjonen ble jo usynlig. Fremtiden ikke så lys. Det skrives mye spennende sci-fi nå. The separation av Christopher Priest var en åpenbaring, og Max Brooks World War Z en forfriskende godbit. Forlaget Vendetta har her til lands satt seg fore å utgi en rekke moderne klassikere på norsk bla. Orson Scott Cards Enders game. Jeg tror vi snart får en sci-fi-bølge. Med titler som Tore Aurstads Ufo! Ufo! Og Jon Ewos 1920 skal du ikke se bort fra at norske forfattere kan ha en sentral rolle. Vi trenger å forstå morgendagens verden. Sci-fi-forfatterne forsøker på nettopp det.

world-of-tomorrow

Hein: Er det ikke bare vi nerder som leser Sci-fi?

Steffen: Sa de ikke det om fantasy også? Jeg tror egentlig ikke på at sjangere begrenser lesere. Dødsengler er utgitt som ungdomsroman, men på sett og vis er i grenseland mellom voksen og barn, såkalt cross-over som mange fantasybøker også er. Noen sci-fi titler har nådd et bredt publikum som for eksempel Dødslekene og Johan Harstads Darlah. Jeg tror gode bøker finner lesere og jeg håper det også gjelder for Dødsenglene.

Reklamer

Read Full Post »

 

D-dagen:

 

Juni 1944 satte de allierte styrkene i gang det som fremdeles er verdens største amfibiske invasjon. Amfibiske fordi størstedelen av hæren kom sjøveien, med bla. de legendariske landgangene langs de franske strendene i Normandie.

Men for meg har det alltid vært en fascinasjon for dem som landet på fiendtlig territorium først. Fallskjermtroppene.

 

Da jeg famlet med ideen om Dødsengler for fem år siden, var det en ting jeg hadde klart for meg. En del av hendelsene i trilogien skulle foregå nettopp der. I 1944 var tyskerne på retrett på østfronten og Sovjets leder ønsket en ny front. Denne fronten skulle lede til frigjøringen av Frankrike og senere delingen av Tyskland.

Image

Arromanche. Byen var viktig landgangssted i 1944 og et glimrende feriested i 2010.

 

Kunsten å overbevise en familie til å reise på ferie dit du vil:

 

Sommeren 2010 (ja, romaner tar tid …) tok jeg med meg familien min på en rundreise i de områdene kampene foregikk. På det tidspunktet hadde jeg ingen klare tanker om verken scener eller steder hvor handlingen skulle foregå. Jeg reiste mer eller mindre som en krigsturist. Jeg hadde lest meg grundig opp på forhånd og det var stort å besøke steder jeg kun hadde sett på papiret. Omaha Beach, Gold, Pegasus brigde, Arromanche, Caen og ikke minst Ste mere Egliese.

 

En ting var at barna skulle overbevises, noe annet var det å pakke inn så godt som mulig til min kjære at vi skulle på to ukers guttetur. En ferie hvor hver eneste krik og avkrok fra slagene i 44 skulle oppdages. Heldigvis har Normandie vakre strender.

Image

En forfatter og hans kanon …

 

I Dødsengler 2 – Invasjon, dumper Mikkel, Noor og Ida ned ikke så langt fra byen Ste Mer Egliese som hadde en framtredende rolle under krigen. Mot sin vilje befinner de seg om bord i et amerikansk fly som skal landsette topptrente fallskjermjegere her. De ungdommene vet, er at flyet de er om bord kommer til å styrte og om de ikke kommer seg ut før det skjer, er de døde. Der håper jeg ikke at jeg røpet for mye. Ste mer Egliese skiftet hender en rekke ganger under nattens kamper, og den nå udødeliggjorte Richard Winters fra serien Band of Brothers landet ikke så langt unna området.

 

Hvorfor må du 70 år tilbake i tid for å skrive om fremtiden?

 

Så Dødsengler 2 handler om tidsreiser. Egentlig burde ikke dette komme som noe overraskelse. Allerede i bok 1 reiser Mikkel og Ida gjennom tid og rom, de kommer nemlig til Oslo under barnetoget på 17.mai. Reisen fra Kvengedal-Oslo skulle ha tatt mye lenger tid. De stusser nok litt på hvordan det var mulig. Portalene som Dødsenglene benytter, går på kryss og tvers av tid. Og det er nettopp planen til Suristene. Reise tilbake i historien og drepe tip-tip-foreldrene til dem som gjør opprør mot ettkjønnssamfunnet i fremtiden. Mer om dette i et annet innlegg senere.

 

Image

En enorm glede av å komme så nær hendelsene som mulig.

Så hvorfor andre verdenskrig? Hvorfor 70 år tilbake i tid? I Dødsengler ønsket jeg å skrive om ting jeg selv ønsket å lese om som tenåring. Datanerding, fysikk, action, sci-fi og historie. Krigen har alltid fascinert meg, og selv om det er skrevet uhorvelig mange romaner om D-dagen, følte jeg det hørte hjemme her. Hvordan ville dagens norske ungdom takle krigens påkjenninger? Hvordan ville for eksempel Noor bli tatt imot av troppene? Ville Peder som pasifist bryte sammen? Og hvordan ville de kaotiske timene før landgangen langs strendene utarte seg? Så er det den personlige spenningen i det å være en fallskjermjeger. Omgitt av fiendtlig territorium uten noen fluktruter. Du må fullføre oppdraget og holde ut til avløsningen kommer. Det blir vel ikke mer spennende enn det!

 

Som de fleste forfattere higer jeg etter å skape troverdighet i historiene mine. Hver kveld etter endt økt har jeg lurt på om jeg klarer å beskrive krigens terror og nervøsitet tydelig. Men å skrive om steder man aldri har vært er lite tilfredsstillende om ønsket er troverdighet og realisme. Det aller viktigste med en slik research-tur er følelsen jeg sitter igjen med. Forhåpentligvis fikk jeg den ned på papiret.

 

Samtidig er det en annen historie som fortelles i andre bind av Dødsengler. Det er flere ting som ikke stemmer med historien. Hva det er, får du lese om selv.

 

Image

Et glidefly fra Museumet nær Pegasus Brigde

 

Dødsengler 2: Invasjon kommer i slutten av Oktober.

 

 

Read Full Post »