Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘bibliotek’

Gode egenskaper i lesning bidrar til at eleven får med seg skolepensum raskere og bedre. Å være en god leser gir derfor et solid fortrinn. Ofte handler dette om et konkret tilbud på skolen. Likevel overrasker det meg at foreldre involverer seg så lite.

Jeg er for tiden på turne i Oppland for å snakke om lesning og hvordan bøker blir utgitt. Jobben er å oppmuntre og motivere ungdomsskoleelevene til å plukke opp en bok i fritiden. For mange er dette like fjernt som å høre på kassetter.

Hvorfor? Spør de. Hvorfor skal vi lese, det er så kjedelig!

Da har du misforstått, svarer jeg. Lesning er som sykling. Det er verken kjedelig eller spennende. Det kommer selvfølgelig an på hva du leser.

Om du sykler nedoverbakke i T-skjorte og shorts en junidag er det diggere enn en kraftig oppoverbakke i øsende, pøsende regnvær i oktober. Slik det med bøker også. Du må finne den som passer deg, svarer jeg.

Versjon 2

Hvert år utgis det over 400 titler som kan treffe en lesende ungdom. Jeg tror at minst en av disse bøkene vil kunne vekke en leseglede hos samtlige. Være den boka som gjør at de glemmer å gå av bussen, ikke klarer å slutte å lese på natta før du har lest et kapittel til. Den boka du tar med deg til frokost om morgenen, den opplevelsen du husker til du blir godt voksen.

 

Problemet er å finne denne boka blant tusenvis av titlene som finnes der ute. Den som vekker lysten til å lære. De heldige har bibliotek på skolen der det jobber motiverte og sprenglærde bokvisere. Og det er markante forskjeller på skoler som har og ikke har dette tilbudet.

 

I skolesammenheng er god leseegenskap vitalt for at eleven raskere og bedre får meg seg skolepensum. Det gir et solid fortrinn i utdannelsen og siden karrieren. Evnen til å tilegne seg informasjon gjennom tekst er ikke noe vi er født til gjøre, men noe som må læres og deretter trenes. Likevel overrasker det meg at foreldre involverer seg så lite.

IMG_2787

Jeg kjører inn på en parkeringsplass på enda en skole. En lærer forteller meg at den flotte kunstgressbanen er blitt til virkelighet gjennom dugnad. Foreldre har jobbet og stått på i mange hundre timer for å få den banen der, sier han stolt. Og jeg skjønner ham. Det er virkelig et bra anlegg med lysmaster og det hele. Det som ikke er bra, er at den samme skolen ikke har et skolebibliotek.

 

Med stigende arbeidsledighet. Dalende oljepriser (som kommer til å forbli lave en stund), større økonomiske forskjeller mellom vestkantvenstre som kan hyre vaskehjelp (slik at de kan tenke) og oss andre, vil utdannelse bli et stadig viktigere kort for oppvoksende ungdom.

 

Vi setter av flere hundre timer til dugnad for den lokale klubben. Ikke alle kommer til å bli utenlandsproffer, svært få kommer til å kunne leve av idretten, faktisk. Mens stadig flere dropper ut fra videregående står foreldrene maktesløse og ser katastrofen skje. Barna skylder på økt forventningspress. Jeg tror ikke forventningene er blitt høyere, jeg tror dessverre at lesekunnskapene og konsentrasjonen har blitt svakere. Derfor føles kravene for noen nærmest umulig mellom øktene på sosiale medier.

 

Sett i dette lyset er det veldig rart at ikke foreldre tenker dugnad når det kommer til sine håpefulles utdannelse. Jeg har nemlig fremdeles til gode å se foreldre med malerkost og bokkasser som bygger skolebibliotek. Eller som bytter ut Liverpooldrakta med en kindle til jul. Eller dropper den dyre boblejakke og heller gir et privat kurs i fransk. En slik tanke virker fremmed for de fleste, men det burde den ikke.

16x9_kunstgress_92375o-540x303

Skolens stolthet og det som skal redde oss fra oljekrisen?

Det vi forfattere ser på skolene burde bekymre foreldrene. Barn på skoler uten bibliotek, eller som ikke har bibliotek i nærmiljøet er ofte dårligere lesere og mindre opptatt av litteratur. Etter forfatterbesøk er elevene likevel entusiastiske. Selv de som satt på bakerste rad og som var skeptiske før timen startet, sier nå. – Jeg vil lese boka di!  Men flere vet ikke hvor de skal få tak i den, de har aldri kjøpt en bok, men samtlige har tilgang til Netflix og timevis med annen underholdning. Det holder meg noen ganger våken om natten.

Reklamer

Read Full Post »

18.mai klokka 10:12

 

I morges ruslet jeg til Vulkan for å trene av meg litt av pølsefesten. Jeg krysser parken ved Kuba. Området så ut som en bomba festival. Flasker, bokser, engangsgriller, poser og hauger med dritt. Jeg tok meg selv i å stoppe opp. Søppel så langt øyet kunne se. Først tenkte jeg at noen må ha hatt det moro med søppelkassene og dratt dem utover, men så går det opp for meg at det er fra festen. Feiringen av grunnloven … 200 år. Midt i kaoset ser jeg en mann i knall gul parkdress som samler dritten i plastposer. Han har åpenbart vært der en del timer allerede. Sammen med meg sto en pappa med en sønn på sparkesykkel. De kviet seg for å fortsette.

 

Jeg tar opp mobilen for å ta bilder. På en eller annen måte må jeg lagre synet.

 

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen!

Mannen i parkdress kommer imot meg.

Shit, nå tror han at jeg tok bilder av ham, tenker jeg.

Når han kommer opp til meg, sier han derimot på gebrokkent norsk:

 

”Det er bra du tar bilder av dette svineriet.”

”Er det fra 17.mai?” spurte jeg i mangel av noe annet å si.

”Russen,” sa han skråsikkert. ”Russejævler. Blir greit å bli kvitt dere,” fortsatte han og hyttet med en hanskekledd neve. I den andre hånden holdt han en halvfull søppelsekk.

Han hytter mot studentsiloen.

 

18.mai er over oss. Etter 200 år med egen grunnlov og uavhengighet begynner jeg å lure om vi fortjener noe mer enn avrusning og kolonistyre. Burde ikke NRK heller ha vist 4 timer fra morgentimene med parkvesenet og rusken som rydder opp, enn barnetoget forbi slottet i strålende sol? Hva er det vi feirer? At vi ferierer?

Sølvberget bibliotek hadde russeutstilling ...

Sølvberget bibliotek hadde russeutstilling …

 

Når russen omsider våkner i kveld med fylleangst, svekket immunforsvar, gjeldsbyrde på 250 000,- (for den kleine russebussen de på død og liv skulle være med på) og ikke minst: en eksamen (eller flere) som venter (selv om de drakk som om de forsøkte å glemme). Da lurer jeg på: hva tenker vi med? Hva tenker vi om fremtiden?

 

De siste ukene har avisene skrevet og vist oss russebussene som (noen av) ungene spytter millioner av kroner inn i. Så rister vi på hodet av den ungdommelige dumheten. Deretter kommer det en artikkel om barnebursdager med spa. Jo, jo. Jeg vet hva du tenker: Det er vel bare slik at ungene tar etter foreldrene?

 

Selv avisene skrev om svinestien ...

Selv avisene skrev om svinestien …

Jeg har en venn som lånte sønnen sin nærmere 200 000,- til russefeiringen. Jeg lurte på om han hadde gått fullstendig av hengslene, men han hadde argumentasjonen i orden. Sønnen var nemlig blitt venn med sønnene til flere av landets rikeste og mektigste finans og eiendomsmoguler. Om han var sammen med dem i russetiden og etablerte nære vennskapsbånd, så ville det være en liten sum å betale for fremtiden, ville det ikke?

 

Joda, mannen hadde gått fullstendig av hengslene. Ikke bare finansierte han sønnens utskeielser, men han endte til og med opp med å avskrive lånet når sønnen måtte ta opp igjen fag …

 

At parkene i Oslo ser ut som den verste svinestien etter 17.mai er vel bevis på en evolusjon: på 200 år har vi blitt griser. Feite, bola eller overtrente, men likevel griser. Ikledd fancy merker fra dyre butikker hvor handleposene er av papir og med silkebånd som håndtak, men vi er likevel griser. Vi pusset opp kjøkkenet for en halv million i forrige uke, men er likevel griser. Med snakketøyet i orden om noen forsøker å si oss imot, og med god forklaring på hvorfor nettopp vi fortjener å slappe av akkurat nå, men likevel griser.

 

Vi får takke oss selv. Vi oppdrar oljebarna til å feste som om det ikke er noen morgendag. At vi ikke klarer å flytte eksamenen til før 17.mai er jo et signal på at vi aksepterer at ungene sklir ut. Når foreldre ikke tør si nei når poden ønsker å bruke 200 000,- på russebuss eller at vi tror at spabursdag er den kuren barna våre trenger. Jeg tror neppe en hårkur hjelper mot arbeidsledighet eller gir deg god utdannelse, men jeg aner jo ikke hvem disse barna treffer på spa. Det kan jo hende at det er datteren til Petter Stordalen eller Tone Damli Aaberge og nettverk skal pleies fra barnehagealder. Mange steder er vi jo allerede blitt en nasjon der folk klipper håret på hverandre …

 

Når barna synger ”Vi er en nasjon vi med” så er det helt greit det. Men rydd opp etter deg. La oss bli en nasjon som rydder etter oss. Det er en verdig feiring.

Read Full Post »

Hei mann/kvinne i middels/stort firma som selger mineralvann/klær/aktiviteter/elektronisk utstyr/luksusprodukter. Vil du bruke noen tusenlapper på å nå barn og ungdom? Vil du være den som stolt presenterer faktalitteratur til barn? Det vil nemlig ikke kulturrådet lenger. 

FAKTA

Jeg elsker faktabøker. Har alltid gjort det. Min glødende interesse for litteratur kommer fra tålmodige bibliotekarer, stappfulle hyller med sakprosa og et ønske om å lære verden å kjenne. Jeg unner alle den opplevelsen.

Nå gjør regjeringen og kulturrådet grove innhugg i ordningen som skal sikre barn og unge fri tilgang til kvalitetsbøker som skal gi dem inspirasjon og lærelyst.

Jeg forstår at verden må gå fremover, men at noen er villig til å ofre fremtidens genier og verdensreddere på veien, og snuble ut i dårlige PISA-tester kan jeg ikke gå med på.

I de siste 14 årene har jeg vært forfatter, i 11 år har jeg jobber som forlagsredaktør for barn og unge hos Cappelen Damm. Jeg har vært ivrig på å utgi bøker for gutter og spesielt ivrig på å begeistre lesere med gode faktabøker. De siste årene har bøker som Hip-Hop av Øyvind Holen, Kampsport av Annette Münch og Hanne Eide Andersen, Nordover av Bjørn Ousland vunnet priser og blitt oversatt og skrytt opp i skyene utenfor våre landegrenser grunnet fornyelse av sjanger etc. etc. Til høsten kommer det to oppsiktsvekkende sakprosabøker på Cappelen Damm. De sprenger grenser og har allerede begeistret og beveget mange lesere. Norsk sakprosa kan og vil imponere og skape kloke lesere. Det skal ikke stå på dem.

Jeg reiser rundt på skoleturne flere uker i året. Da møter jeg flere tusen skoleelever. Vi prater om lesning og hva de liker og er opptatt av. For mange står sakprosaen høyt på lista. Fra før hadde vi en stusselig ordning hos Kulturrådet, nå er den mer eller mindre nede for telling.

Kanskje neste gang jeg er på skoleturne så har jeg sånn flott T-skjorte med sponsorer som Therese?

Kanskje neste gang jeg er på skoleturne så har jeg sånn flott T-skjorte med sponsorer som Therese?

HVEM TØR UTGI FAKTABØKER NÅ?

Tør jeg som redaktør be en forfatter skrive en faktabok som tar vedkommende to år å sluttføre, uten at det ligger en innkjøpsordning i bunn? Når jeg vet forfatteren sitter igjen med kanskje 15 000,- i hånda etter julesalget? Nei.

Er det økonomisk klokt å utgi bøker som ikke kommer på innkjøpsordningen? Nei.

Får vi færre og dermed et dårligere tilbud på faktabøker for barn og unge med kuttet? Utvilsomt.

Fortjener ikke unge lesere det beste? Hell yeah!

Skjer dette fordi det er så lett å ta fra barna fremfor Jon Fosse? Skjer dette fordi den blå-grå regjeringen mener at Wikipedia og You-tube er greie nok kilder for skoleelever? Skjer dette fordi de som bestemmer, syns kunnskap hører hjemme hos dem som har råd til det. Og ikke som et gratis gode i samfunnet?

INNSALGSPLANEN: (Kjære sponsor …)

I 2016 skal jeg utgi en faktabok – det var hvert fall planen.

Nå vet jeg ikke om jeg har råd.

Om boken ikke kommer på biblioteket, så vet jeg at om forlaget er villig til å tape penger som meg heller. Ikke alle kan være idealister. Og det er pokker meg ikke mange tusen kronene det er snakk om heller … og boken blir knallbra den, men det hjelper lite når den ikke finnes der ute.

Jeg kan ikke røpe for mye om tema eller innhold (om noen er dumme nok til å rappe ideen) men vi kan gjerne ta en prat om du vil høre mer, kjære Gründer.

Boka er ønsket av flere tusen elever. Jeg har allerede spurt dem:

”Ville dere ha lest en faktabok om xx xxx xxx?”

”JA!” Sier de.

Så forteller jeg litt om xxx xxx xxx og læreren sier:

”Du burde ha skrevet om dette, fordi det finnes så lite om det i skolebøkene.”

”Ja,” sier jeg. ”Det finnes ikke en eneste bok om emnet for barn og unge.”

”Er det sant?” sier læreren da.

Norsk faglitterære forfatteres forening mente at boken fortjente støtte og burde utgis (fikk nemlig en liten sum av dem). Så har en del andre litterære organisasjoner sett på det og er enig i at dette er fine greier, kanskje de sågar legger ut litt coins.

Så nå går jeg og drømmer om å finne en sponsor som kan dekke resten av utgiftene. Kanskje en som kjøper inn 1000 bøker som kan gis til bibliotekene? Og så noen lapper til meg, slik at jeg kan fullføre prosjektet sammen med forlaget mitt Aschehoug?

Kanskje sponsoren – DERES NAVN – kunne stått i tittelen?

Coca lola presenterer en faktabok om XXX XXX?

Eller kanskje en logo på hver side der pagineringen står? Eller kanskje en reklame på hver tredje oppslag i boken? Eller at jeg gikk med pannebånd eller T-skjorte med firmaets navn når jeg var på skoleturne? Mulighetene er mange. At vi ikke skal ha nye, norske sakprosabøker for barn og unge på landets biblioteker fra neste år, er ikke en av dem. Det skal vi ha, så får vi heller hore litt om det er det regjeringen mener er frihet.

Alltid bra med folk når man leser fra faktabøker.

Alltid bra med folk når man leser fra faktabøker. Knapt plass til forfatteren å stå på her i bokhandelen i Grimstad.

Read Full Post »

Denne uken har det vært to nyheter som gjør meg nedslått. Bibliotekskutt og fare for at foreningen !les blir stående uten økonomisk støtte. To overstrykninger på budsjett som fort kan bli dramatisk for leselysten.

Forrige fredag lanserte jeg bok nummer 2 i trilogien Dødsengler. Dette skjedde utradisjonelt nok på et bibliotek litt utenfor storbyene. Forlaget utlyste en konkurranse hvor Randaberg fylkesbibliotek vant lanseringsfesten med boller, brus og pizza. Vi hadde to arrangement. Først for skoleelever og deretter for en ungdomsklubb som benyttet de samme lokalene om kvelden. Dette var min beskjedne bidrag til å synliggjøre viktigheten av bibliotekene både for forfatteren og leseren.

Skjermbilde 2013-11-29 kl. 14.50.10

At bibliotekstfilialer i vest (les Karmøy) til øst (les Tøyen) trues med å stenges for å spare penger, er kanskje et eksempel på at noen politikere har åpnet akevittflasken tidligere enn andre i år. Etter å lest flere avisinnlegg, sitter jeg igjen med følelsen av at de sparer på kronene for dermed å sløse med hundrelappene. Hvor mange usle hundre tusen koster det for å opprettholde en biblioteksfilial? Filialer fjernes, og flere tusen barn og ungdommer mister biblioteket sitt, for eksempel for at noen foreldre skal få være hjemme et par uker lengre med barna sine på skattebetalernes regning.

Skjermbilde 2013-11-29 kl. 14.51.59

Når lokale bibliotek stenges er det de yngste og eldste som rammes hardest. Også innvandrere som er ivrig brukere av internett og aviser mister et viktig tilholdssted, men denne gruppen har jo den nye regjeringen allerede demonstrert at de ikke bryr seg så mye om.

Foreningen !les har siden 1997 holdt liv i kampen om å ikke la barn og unge miste lesegleden. Dystre statistikker førte til foreningens fødsel. Med en rekke vellykkete tiltak som leselystaksjoner, kampanjer, konkurranser og prisutdelinger har de med all beskjedenhet bidratt til å snu trenden som rir resten av Europa. En flott kronikk i Dagsavisen gir et solid inntrykk av hva !les har drevet med, og hva vi er i ferd med å miste. At guttene ligger to år bak jentene i lesning og leseforståelse er nettopp slikt som !les kan endre.

God stemning hos Jerv! Bokbagen som deles ut er i samarbeid med !les

God stemning hos Jerv! Bokbagen som deles ut er i samarbeid med !les

Litteratur opplever stadig økende konkurranse om barn og unges fritid. Når barn slutter å lese trenger man ikke å være spesielt smart for å skjønne at det går utover både utdannelse og leseforståelse. Om en driter i karakterpress, er det likevel mange viktige ferdigheter som trenes gjennom lesning, for eksempel empati og muligheten til å leve seg inn i andre mennesker og dyr. Jeg sier ikke at man blir mindre empatisk av ikke å lese, men nesten …

Kronen på verket må jo være uttalelsene til, og det nå etter hvert berømte you tube-klippet av, Julia Brännström, hvor ungdomspolitikeren fra FrP gneldrer over kunstnere som stikker sugerør inn i statskassen for å drive med hobbyene sine. Jeg ble litt lettere til sinns da jeg leste bloggen til Sven Henriksen som ga saken et annet blikk og lettet litt på trykket. Det som gjør at jeg fremdeles føler blå blues, er at denne manglende kulturforståelsen deles av mange Juliaer der ute. At det nettopp, som Henriksen skriver, ikke oppdages før det er for sent, når du sitter med et superultra billig og teknisk overlegent lesebrett uten innhold.

Jeg tror neppe litteraturen dør, eller at forfattere vil sulte i hjel under en blå regjering, men jeg savner at det signalisere til barn og unge nettopp hvor stor og viktig del av livet lesning er, og bør være. Å stenge ned allerede beskjedne, og gratis!, tilbud som bibliotek og lesefremmende tiltak er faktisk med på å skape forskjeller. Dessuten er det også et signal om at de som driver landet egentlig driter i utdannelse og kultur. At Segway er ti ganger viktigere.

I dag kan du velge om du vil kjøpe en bok i bokhandelen, eller låne den hos ditt lokale bibliotek. Det gir styrke i likhetsprinsippet. Dessverre er det ikke sånn for alle. En kamerat av meg opplever at han ikke finner ønsket bok mellom pallene med selvhjelpsbøker hos sin lokale bokhandel, og dessuten at det lokale biblioteket er stengt ned. Da er 300 kroner i skattelette til taco en mager trøst på fredagen.

Snart er det jul, og jeg tror jeg har en ønskeliste jeg skal sende julenissen klar … Ikke med boktitler som i Tanum sin katalog, men en liste over konstruktive forslag til dem som holder på å spare leselysten i hjel.

Read Full Post »

I begynnelsen av november lanserer jeg andre del av Dødsengler: Invasjon. Dette er en spenningstrilogi for ungdom og unge voksne. En ny bok på over 400 sider som jeg ønsker å feire og markere! Istedenfor å spise kake med forlaget eller mine venner (sorry folkens!), tenkte jeg heller å feire sammen med dem som tar bøkene mine ut til leserne. Bibliotekene.

For meg er bibliotekene sentralnervesystemet og bibliotekaren livskraften for lesning blant unge. Som forfatter på turne ser jeg hvor stor innsats som gjøres for å få unge til å lese og at bibliotekarer over hele landet yter individuell service til hver enkelt leser som søker i reolene. Det er kanskje en av de få tingene i verden som fremdeles er gratis, og det håper jeg det fortsetter med.

Aschehoug og jeg ble enige om å gi bort en full dag med forfatterbesøk til ett bibliotek i Norge. Forlaget dekker reiseutgiftene og jeg stiller opp gratis. Hva som skal skje? Vent å se! Bibliotekene er flinke og kreative med hva de får til med lave budsjetter, sammen koker vi nok opp noe kult.

Hva fungerer på ditt bibliotek? Er det skrivekurs? Høytlesning og at forfatteren forteller om hvordan bokserien blir til? Møter med skoleklasser, eller en debatt om lesning for foreldrene og lærere? Ungdomstreff med pizza på kvelden? Lesningsmaraton? De som kommer med den beste ideen får lanseringsfesten!

Om du ønsker at det skal finne sted i nærheten av der du bor, tips biblioteket ditt!

Noe for ditt bibliotek?

Noe for ditt bibliotek?

Read Full Post »