Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Cappelen Damm’

(Basert på en innledning jeg holdt på Cappelen Damms julebord 2015)

Homo Ergaster

Tenk dere 1.5 millioner år tilbake i tid. Da levde en våre direkte stamfedre Homo Ergaster. Ergaster er gresk for ”å arbeide”. Navnet ble gitt Homo Ergaster siden de benyttet verktøy. De kunne også til en viss grad beherske flammer. Homo Ergaster gikk gjennom en revolusjonerende utvikling. Som eneste dyr på kloden var de i stand til å lese og fortolke naturen rundt seg. Arkeologiske funn gir forskerne grunn til å tro at Ergaster kunne følge dyrespor. Kunne si hva slags type dyr, hvor mange og hvilken retning det beveget seg. Dette er viktig kunnskap i jakten på mat.

Hode

I 1973 fant man et Homo Ergaster-skjelett av en kvinne. Funnet var oppsiktsvekkende. Da skjelettet ble satt sammen, viste det seg at nesten alle knoklene unntatt kraniet var deformert. Moderne legevitenskap konkluderte med at hun hadde vært utsatt for A-vitaminforgiftning.

Ikke spis lever

Vitamin A brytes ikke ned i næringskjeden, men samles opp i leddene og lagres i leveren. Rovdyr kan samle opp store mengder A-vitamin. Denne forgiftningen er ikke en vanlig sykdom, men er godt kjent bla. hos polfarere som i mangel på mat spiste trekkhundene eller isbjørnkadaver. (Rå lever er det mykeste kjøttet og lettest å tygge)

Ved A-vitaminforgiftning løsner det ytterste laget av knoklene og blir dratt vekk fra underlaget når musklene brukes. En meget smertefullt tilstand. Før muskelfestene har grodd fast igjen er offeret også ute av stand til å bevege seg noe særlig.

Ergaster-kvinnen må ha vært invalid i flere uker (måneder) før hun døde. Men skjelettet fortalte mer. Noen beskyttet henne mot rovdyr og ga henne mat og vann mens hun var syk. Uten denne hjelpen ville hun ha dødd innen et par dager.
Lesing og omsorg

Homo Ergaster var uten artikulert talespråk. De laget ikke egne bosteder. Med en hjerne på under halvparten av størrelsen til det moderne mennesket, viste Homo Ergaster tegn på menneskelig omsorg. De tok vare på sine på et punkt der urmennesket fremdeles ikke var på toppen av næringskjeden. I debatten rundt flyktningestrømmen kan man saktens spørre om vi har beveget oss vekk fra å vise omsorg for andre.

Homo Ergaster var med sine sporkunnskaper altså det første levende vesen som begynte å lese. Lese spor i naturen ja visst. Forskjeller i årstider, uvær, men da også dyrespor. Denne første formen for lesing utviklet seg siden til symboler på en hulevegg. Deretter hieroglyfer på en papyrusrull og tilslutt en vitsebok hos Cappelen Damm. Parallelt utviklet det seg en form for empati. Jeg tror lesing gjør oss til bedre mennesker. Empatiske. Jeg tror lesing gjør oss mer omsorgsfulle. Mulig det finnes andre forklaringer, men siden det snart er jul syns jeg vi kan la det være slik. At det er litteraturen som gjør oss menneskelig og det er språket og lesingen som skaper fremskritt.

Og når noen snakker om menneskelig fremskritt og nevner løvblåsere eller segway, så vet du at det bare er tøv.

To tips før jul: Les bøker, unngå rovdyrlever.

Reklamer

Read Full Post »

Året nærmer seg slutten. Når andre oppsummerer, starter jeg på bunken som jeg har gledet meg til siden september.

IMG_9891

Det er imponerende mange som har levert lister over de beste bøkene i 2014. Jeg syns det er fantastisk at flere har så god oversikt over bokhøsten og våren. Selv må jeg bare innrømme det, november og desember er hektiske måneder. Lesetiden blir knapp. Derfor er dette en periode hvor jeg overkjøper og hamstrer til roligere tider. Forhåpentligvis i romjula og januar, når kontoen er skrapt og været kjipt, blir det lesing. Men når jeg plukker bøker, er det likevel med en innstilling og forventning. Her følger en liste over titler jeg har spart til rolige tider:


Tegneserier:

9788292796238

AYA fra Yopougon (sesong 2)

Marguerite Abouet og Clément Oubrerie

Minuskel forlag

Alexander Leborg og Minuskel forlag gjør en kjempeinnsats i å tilgjengeliggjøre kvalitetstegneserier fra utlandet på norsk. Denne serien beskriver Afrika og Elfenbenskysten i perioden 1970-80 årene. Det er en lett stemning og et annerledes Afrika enn det vi ser på nyhetene. En varm og fargerik serie som skal nytes i romjulen.

 CoverKinaTownWeb-210x300

Kinatown

Øyvind Lauvdahl og Jens K Styve

Jippi Forlag

Tegneserie-nettstedet Empirix brukte ordet ”amatørmessig”, men oppfølgeren til ”Torsken Bel Air” som kom i 2003 kan vel på ingen måte være det? Både Styve og Lauvdahl er navn jeg har godt forhold til fra tidligere utgivelser, og jobbet selv med Lauvdahl med boken «Legg cricket på is». Kinatown skildrer et utkant-Norge i tegneserie. Det er gjort med hell før bla. av Sigbjørn Lilleeng i bøkene «Nebelgrad Blues». «Torsken Bel Air» får du forresten for 35,- spenn hos jippicomics!

0-omslag_web-210x300

Du snakker med feil person

Martin Ernstsen

Jippi forlag

Martin Ernstsen er en kommende stjerne. En tydelig strek med særegne trekk. I tillegg til tegneserier har Ernstsen utgitt en barne- myldrebok ”Hvor er Albert” (Cappelen Damm 2013) og var redaktør for tegneserieantologien ”SMUSS” (Cappelen Damm 2014) sammen med Lene Ask. ”Du snakker med feil person” er en samling med striper fra 2007-2014. Det til og med tegnet inn en berømt redaktør her. Derfor et must for min del.

Hentet fra "Du snakker med feil person"

Hentet fra «Du snakker med feil person»


Romaner/ skjønnlitteratur

cover36437-medium

All that is solid melts into air

Darragh McKeon

Viking-Penguin

Jeg så coveret på instagram da boka ble lansert, og tenkte: Den må jeg bestille! Ikke som ebok, men som ordentlig papirbok. Dette er en slags kollektivroman fra Russland i 1986. Vi følger mennesker i de skjebnefulle dagene da Tjernobyl kraftverket tok kvelden. 2014 var året da ”alle” skulle ha rispapir på smussomslaget, men jeg digget bare hvordan tittel og omslag fikk til en slags kvelende følelse. Darragh McKeon er ire og romanen er hans debut. Fikk ikke mindre lyst til å lese etter jeg så denne artikkelen i The Guardian.

9788203357671_1

Mine fem år som far

Bjarte Breiteig

Aschehoug

Breiteigs første roman. Har skrevet glitrende novellesamlinger tidligere. Blant annet ”Fantomsmerter” (Aschehoug 1998) som jeg leste på en flytur til Bergen og var siste mann som gikk av. Breiteig går inn i det ubehagelige og vonde. En far mistenkes for overgrep og et liv avdekkes. Romanen har fått gode anmeldelser og er trukket frem som en av årets mest interessante romaner. Neppe noen feelgood-roman, men regner med at det leveres. Forfatteren sier selv til Aftenposten:

– Jeg har jo høye forventninger til romanen selv. Og jeg er nok mer stolt enn nervøs. Jeg føler at jeg har fått til noe stort, pløyd en ny åker hvor jeg kan dyrke nye ting.

9788202451721

KRØ

Didrik Morits Hallstrøm

Cappelen Damm

Krø er en nygotisk grøsser fra verdens ende, står det å lese på baksiden av boken. Snakker vi moderne sci-fi? Hallstrøms debut fikk tittelen: ”Du er ikke død før jeg har sluttet å elske deg” som smalt godt, og nå altså den litt mindre tilgjengelige ”KRØ”. Krø som skal være en øy langs vestkysten. Det er der handlingen skal finne sted, og som grøsser vi jeg tro det blir øde øy-problematikk. Jeg er uansett nysgjerrig etter å ha holdt den svarte boka i hånden noen sekunder i bokhandelen. Omslaget ga assosiasjoner til TRON, bare uendelig mye dystrere. Med sine drøyt 200 sider, tenker jeg at Hallstrøms andre bok leses raskt, men håper stemningen og opplevelsen blir sittende.

The best of mcSweeny

Internet tendency

2015 er vel året flere norske forfattere skal skrive kritisk og om sosiale medier og romantisere om gamle DOS. Om de gjør det, leser de nok denne samlingen. Det skiltes blant annet med: Hamlet (The Facebook newsfeed edition). McSweeneys hadde en nettside med samme navn for femten år siden, så det er åpenbart på tide å mimre litt.


Barne- og ungdomstitler

Basic CMYK

Flukten

Torborg Igland og Amund Hestsveen

Gyldendal

En sci-fi-roman. Staten Skandia er blitt et sted hvor kulturidentiteten er utslettet. Kunst, litteratur og musikk er forbudt. Første bok i en serie om Norden 60 år frem i tid. Det kommer stadig flere sci-fi-titler på norsk, og det har vært mye bra de siste par årene. Igland med Statsvitenskap, sosialøkonomi og Arkitektur-utdannelse, og Hestsveen med historiebakgrunn har åpenbart nok bakgrunnstoff å ta fra. Science fiction er tross alt rent oversatt, fiksjon rundt vitenskap og forskning.

9788203258176_4

Audhild Solberg

Kampen mot superbitchene

Aschehoug

Vinner av årets ARKs barnebokpris. Åpenbart en bok som traff kidsa. Mulig jenter mer enn gutter. Uansett. Alltid spennende når en debutant vinner priser og Superbitchene har høstet mange lovord. Jeg er kanskje litt lei av mobbebøker og jenter med briller-problematikk, men Solberg skal absolutt leses.


Sakprosa/ biografier

Innbundet_fullbok

Kjell Askildsen. Et liv

Alf van der Hagen

Oktober forlag

Alf van der Hagen utga en rekke intervjubøker (”Dialoger”) på 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet. Han intervjuet kommende, unge forfatterstemmer i en tid hvor debutanter og unge forfattere var like spennende som overvåkning og reality-programmer i dag. Det er dokumentasjon som er lesbart selv i ettertid, og jeg benyttet/rippet/samplet et intervju av Linn Ullmann i boka ”Fundamentalt nå” (Oktober forlag 2002) for å gi hovedpersonen en helt særegen stemme. Intervjuformen i ”Diaologer” er uformell og Hagen fikk mye nytt ut av intervjuobjektene. Boken om Askildsen var Brage-nominert i 2014 og forfatteren som intervjues er ikke blant dem som har oversnakket tidligere. I hele høst har kollegaer sitert fra boken og Kjell Askildsens verker. Ingen tvil om at dette er en av høstens viktigste litterære biografier.

9788202455224

Kapitalen

Thomas Piketty

Cappelen Damm

Thomas Piketty er ikke bare en kvinnebedårer og økonomisk popstjerne, men boken ”Kapitalen” forsøker å klargjøre hvorfor de rikere blir rikere, og de fattige mer eller mindre forblir fattige. Den blå-blå regjeringen har nok bidratt til at flere av oss har vært kritisk til skattelette for de rike. Den kjempende middelklasse gikk derfor mann av huse da Piketty gjestet Oslo denne vinteren. Boken ble revet ut av bokhyllene. Manifest forlag har også utgitt en tegneserie om boken. I resten av verden har hovedverket allerede vært en bestselger, selv om kritiske røster hevder underlaget ikke er så nøyaktig og dermed stiller spørsmål med konklusjonen.


Guilty pleasure

dd

Brendan Simms

The longest afternoon

Allen Lane

400 menn som avgjorde slaget med Waterloo, sier undertittelen. Akkurat det kan man ta med en klype salt. Det var selvfølgelig flere avgjørende hendelser og valg som førte til Napoleons nederlag i Belgia. Likevel er kampen rundt gården La Haye Saint viktig i de tre dagene kampene varte. Jeg tok turen til Waterloo i høst for å drive research til kommende bok. Sommer 2015 er det også 200 år siden Napoleon ble slått for siste gang og Europa fikk Pax Britanica – hundre år med fred før ting skar i en stygg retning i 1914 …

Read Full Post »

Sorry. Jeg måtte bare bruke den overskriften. Den er heldigvis ikke min. Jeg snudde bare på Hanne Skartveits overskrift fra VG den 18.10 – Fra år 2014, om du lurte … Ser ikke pent ut denne veien heller, så beklager, det var flåsete. Forsøk å glem det og tenk heller på overskriften som kommer under …

Skjevfordelingen av kjønn i barne- og ungdomslitteraturen

Forleden hadde Dagbladet en gladsak. De skulle kåre tidenes ungdomsroman. Flott, tenkte jeg. Ungdomslitteraturen fortjener alltid mer oppmerksomhet, og jeg var begeistret for Marie Kleves engasjement. Jeg leste artikkelen og tenkte: her er det veldig mange gode formidlere og fagpersoner, hurra, hurra, hurra. Og så delte jeg nyheten gladelig på Facebook. Likevel føltes det som om noe om manglet.

Svaret kom på NRKs nettsider kort etter i form av et utspill fra forfatteren Erik Fosnes Hansen.

«Det er en gjennomgående utfordring for barne- og ungdomslitteraturen i Norge at kjønnsfordelingen er så skjev blant dem som steller med den. I forlagsredaksjonene, avisredaksjonene, bibliotekene og instituttet mm. Det er etter mitt syn en innebygd hindring for gutters tilgang til litteraturen. Jeg synes det er betenkelig og leit at juryen er satt sammen på tilsvarende skjevt vis», skriver han på Facebook og reaksjonene lot ikke vente på seg.

Jeg tror Marie Kleves intensjon er god og kritiserer overhodet ikke medlemmene i juryen som hun og Nina Aalstad satte sammen. Det er solide saker. Jeg bare stiller meg undrende til at det var litt mange like personer der … Jeg blir også betenkt når Marie Kleve sier: ”De som jobber med formidling av barnelitteratur er overvekt av kvinner. Det er naturlig at også det gjenspeiles i juryen.”

vmmSPPbGwI6mVtvY7Rj1rgDytRgvAkwyn1Eq2Pp0cXwg

Kjønnsfordeling skal ligge i ryggmargen, være en nærmest refleksiv handling i det moderne samfunn. Selv foretrekker jeg variasjon blant medlemmer i styre, komitearbeid og redaksjoner jeg har jobbet i. Jeg syns de naturlig nok burde etterstrebet å ha flere menn, og burde lagt seg langflate etter kritikken – enkelt og greit. Riktignok sier Kleve at kjønn ikke var fokus da de satte sammen juryen, men er det ok?

Men når kritikken først kom, dukket netttroll-lignende kommentarer opp på Facebook.

Anne Cathrine Straume fra NRK regner jeg som en klok anmelder og leser. Derfor ble jeg skuffet da hun insinuerte menns intensjoner med følgende melding: ”Kan det tenkes de har spurt flere menn og fått nei, siden det ikke er lønnet arbeid?”

Cia Maria Martinsen følger opp: “ … er det ikke nødvendigvis slik at en kvinnetung jury har like sterk tendens til å velge ut «sine egne» som menn har når det er de som bestemmer.”

Marit Kaldhol, en etablert og respektert barnebokforfatter slenger like greit ut: “etter eit par hundre år med berre menn i alle posisjonar”

Er det riktig at min generasjon menn skal måtte betale for at våre oldefedre hadde stemmerett, mens oldemor ikke hadde det? Er det riktig å mistenkeliggjør menn som jobber i fagfeltet barne- og ungdomslitteratur som griske og upartiske? Nei, nei, nei!

Hadde juryen som skulle kåret dette tiårets beste barneroman sett slik ut:

10640981_702366256514756_5331370665451991072_n

Eller slik:

committee-resized-600.jpg

Eller slik? Da ville vi vel ha reagert?

Sailors-United-States-Navy

Da bør man også reagere når det ser slik ut?

vmmSPPbGwI6mVtvY7Rj1rgDytRgvAkwyn1Eq2Pp0cXwg

Jeg syns spørsmålet til Fosnes Hansen er legitimt. Det er ikke et angrep på ”kvinnevelde” eller at ”det må en mann til” for at ting skal bli bra. Det er ikke bitterhet her. Det er en oppriktig bekymring når han ser en skjevfordeling av kjønn i en jury som skal kåre intet mindre en TIDENES UNGDOMSROMAN.

Jeg har blitt oppdratt til å tenke slik: like mange av begge kjønn. Det er ikke alltid man ser poenget med det i første omgang. Den gangen jeg ble ansatt som redaktør i Damm, ville forlaget at jeg skulle jobbe med guttelitteratur. Det første jeg gjorde var å kjøpe en svensk kjærlighetsroman. Det var nok uventet, men føltes riktig. I de redaksjonene jeg har jobbet i har det vært et fint spenn i kjønn og alder – det har resultert i gode samtaler, og enda bedre bøker.

Som forlagsredaktør ønsker jeg ofte et kvinnelig leser, eller konsulent, på et manus, da jeg søker et annet blikk enn mitt eget. Kan hende hovedpersonen er jente og jeg er redd for å glipp av noe som mannlig leser. Jon Ewos ”1957,” som fikk Riksmålsprisen, er et slik eksempel. Både forfatter og jeg ønsket å ha med en kvinnelig medleser. Man bør vise en viss varsomhet om man tror at man forstår alt hva det andre kjønn mener og tenker.

Jeg tviler ikke på at en kvinnedominert jury kan identifisere god litterær kvalitet. Likevel syns jeg de stiller med et handikapp. Det er fremdeles uenighet, og ingen klokkeklar forskning, på hva kjønn har å si på lesning. På skoleturné, og ellers i bransjen, ser jeg at det ER en forskjell på hva gutter og jenter leser og liker. Ikke at det trenger å være fordummende i noen retning. Joda, det er alltid deilig når en bok treffer mange lesere, og det er ikke alltid en god leseropplevelse behøver å ha noe med saken å gjøre, men enten vi liker det eller ikke, så er vi forskjellige og leser forskjellig.

Jeg har lenge vært bekymret for at så få sakprosatitler kjøpes inn av kulturrådet, fordi det særlig rammer gutters lesning. For vi vet at gutter leser mer sakprosa en skjønnlitteratur. Noen hevder også at gutter leser mindre enn jenter. Men jeg vet ikke om de alltid har gjort det?

Skal man hamre inn likheter eller innrømme at vi er forskjellige? Det er spørsmålet en bør stille seg. Det er eksempler på mannlige og kvinnelige forfattere som har skrevet sammen – det er spennende og verdt et innlegg alene.

Lykke til

Nå tror jeg det går bra med Dagbladets kåring likevel. Men jeg skulle ønske at de kommentarene som undergraver tilliten til mannlige anmeldere, forfattere og redaktører i barne- og ungdomslitteraturen ikke hadde dukket opp. Jeg trodde faktisk bedre om mitt eget felt. Jeg har jobbet med barnelitteratur i 12 år, og min erfaring er at problemet er at det er for få menn. Så hvorfor jage bort dem som faktisk er der?

Vi kommer ingen vei med å kritisere gode tiltak som denne litteraturprisen, eller dets flotte jurymedlemmer. Men kanskje vi kommer et stykke på vei om flere der ute kan akseptere at likestilling og kjønnsfordeling skal gå begge veier, og at vi skal ha en viss ydmykhet og spillerom for at jenter og gutter er forskjellige.

Torgeir skjermer søskene mot isbjørnen. I filmen er han blitt til Julia.

Torgeir skjermer søskene mot isbjørnen. I filmen er han blitt til Julia.

I kveld så jeg familiefilmen ”Operasjon Arktis” på kino. Jeg tenker at forfatteren Leif Hamre som skrev boka på 70-tallet var regnet som en typisk guttebokforfatter den gangen. Nå hadde det blitt en veldig spennende og underholdende film for hele familien med en sterk heltinne. Torgeir var blitt til Julia. Men kan Pippi noen gang bli Petter?

Read Full Post »

”Har du en sønn eller en datter på en av ungdomsskolene vest for Akerselva i Oslo? Da må vi ta en prat. Hun var drita full i går. Og stein forrige helg.”

Slik starter Torkel Brekkes kronikk i VG.

Som forelder på Oslo vest er han bekymret for den oppvoksende slekt og foreldres manglende nærvær. Det er ikke nytt.

Jeg har vært redaktør for flere gode ungdomsromaner som tar for seg det Brekke viser til som råtten kultur. Men få foreldre ønsker at barna skal lese dem. De er liksom ikke ”hyggelige nok”.

Taran Bjørnstads roman ”DBY” fikk Riksmålsprisen. Boken ble også et teaterstykke som besøkte flere skoler. Romanen kjerne dreier i korte trekk rundt en fest, der ungdommer debuterer på flere vis. Både alkohol, svik, kriminalitet er ingredienser her.

9788202416843

Annette Münch har gjennom tre sterke romaner gitt leserne innblikk i ungdomskulturer. I den Bragenominerte ”Jenteloven” trer voldelige og sterke jentegjenger frem i all sin gru. I årets roman ”Badboy: Steroid” får vi sett hvordan sunn norsk ungdom kan begynne med dop og deretter nesten rive ned hele livet sitt. Hun er anerkjent og fikk også Kulturdepartementets pris for debuten sin ”Kaoskrigeren”. Og jeg kan nevne, mange, mange flere forfattere og bøker.

Også i min egen trilogi ”Dødsengler” har jeg jobbet med ungdomskarakterer som faller utenfor, eller som på en eller annen måte blir uglesett av voksne. I skrivende stund jobber jeg med siste bind og jeg vet at det vil bli diskusjoner. Uten at jeg skal røpe for mye her.

9788202449346

Må barna lese om sånne ting da?!

For diskusjoner har det blitt. Noen kritikere har kommentert at både Taran Bjørnstad og Annette Münchs universer blåser ting opp. Nåvel. Jeg kjenner forfatterne. Jeg vet hvordan de jobber med research, så jeg tør påstå at de tvert imot har underdrevet for nettopp etterstrebe det ”realistiske”.

Noen ganger har jeg fått telefoner til forlagskontoret. Fra illsinte foreldre som freser vilt i den andre enden. At vi (forlagene) gjør alt for å sjokkere, at de bladde gjennom den ufyselige boken som datteren (eller sønnen) leser i. Det handler om SEX, utbryter de triumfuerende – som om det er forbudt. De ruser seg! – som om ikke ungdom gjør det bak foreldrenes rygg.
Noen mammaer og pappaer som ringer, går til og med så langt å si at bøkene vi utgir frister ungdom til å gå over grenser …

Nå er det en stund siden sist jeg har fått en ilter telefon, jeg tror foreldre har vært for opptatt med nettbrettet denne sommeren, men jeg kjenner igjen tonen i Brekkes debattinnlegg. Frustrasjonen over å ikke være i stand til verken å lese dagens ungdom, eller kunne styre dem i noen særskilt grad.

Jeg siterer:

“Jeg må innrømme det: min interesse for denne ungdomskulturen har fått meg til å gjøre tvilsomme ting. Som å gå gjennom noen hundre Facebook-meldinger og chattetråder når mine egne ungdommer har glemt å lukke Macbookene sine om kvelden. Jeg har tatt skjermbilder og skrevet notater om fester, venner, oppkast og blackouts. Ikke bra, sikkert.”

Så spør Torkel Brekke om det er så galt da? At målet hans helliggjør målet. Han ønsker barna sine det beste. I sin frustrasjon har han sniklest de mest intime og private mail og chattetråder.

Personvern?

På den ene siden er det brudd på personvernet, på den andre siden er man som foreldre ansvarlig for barna. Har han ikke plikt til å sjekke om det foregår noe ulovlig der? En ting er naturligvis at Brekke også får tilgang på annen privat informasjon som ikke angår hans egne barn, men andres.
Eksperter oppfordrer til varsomhet når det kommer til å lese barnas chattetråder, og anbefaler heller sunn dialog med ungdommene. Det er med god grunn.

Det jeg lurer på er: Hjelper det at han har oversikt over barnas hemmeligheter? Vil de ikke uansett kunne gjøre hva de vil? At de ved hjelp av sosiale medier kan organisere fester, dopleveringer og andre ulumskheter mens de andre i huset sover? Jeg skjønner at Torkel Brekke reagerer, men har ikke det alltid vært slik?

Kan vi ikke si at vi syslet med mye som foreldrene ikke visste om?

Bare Oslo Vest?

Men på den andre siden sover Brekke trygt om natten:

”De fleste av ungdommene vil klare seg fint. Bli leger, advokater, arkitekter, journalister, professorer – som deg og meg.”

Som deg og meg?! Torkil Brekke er en vestkantforelder i Oslo. Litt sånn som Ullevåll Hageby fremstår i tv-serien ”Kampen for tilværelsen” – navlebeskuende, fremmedgjort fra verden og derfor lite interessant. Jeg reagerer på det. Ikke alle blir vel advokater og arkitekter? Hva med de andre? Hva med ungdommen over hele landet, ikke bare de fra særdeles ressurssterke hjem? Sandnes, Gvarv og Vemork?

“Vi foreldre er idioter. Vi sitter i designsofaene våre på vestkanten, smatter på den tørre Rieslingen, og lukker øynene, stikker fingrene i ørene og nekter å høre.”

Designersofa eller IKEA-sofa spiller ingen rolle. I alle hjem i hele landet finnes det ungdom som går ut, drikker, slåss og gjør ting de vil angre på. God utdannelse, ressurssterke foreldre eller kloke mødre og fedre er ingen garanti. Vi foreldre kan ikke fotfølge poden til de flytter hjemmefra. Det hjelper så lite. Vi er nødt til å stole på hverandre. Det er en vanskelig kunst å beherske: Å skjønne at vi ikke kan bestemme hva barna kommer til å gjøre. Og det skremmer vettet av oss. Også meg.

Når jeg får sinte telefoner eller mail så syns jeg det skinner gjennom. Redsel. At det de frykter er at barna skal gjøre noe annet enn dem. Stemme et annet parti, droppe det ”smarteste studiet”, ikke lese nok til prøven. Være med på russebuss, rett og slett ha andre verdier i livet.

Joda. Vi kan legge press, men hva hjelper vel det om de ikke ser det selv? Sånn sett kunne det være lurt å lese en god roman om noen som virkelig går på trynet, fremfor å gjøre det selv.

9788202429874

Og om du lurer på hvordan ungdommene har det utenfor Oslo vest? Da vil jeg anbefale å lese ”Fra ungdommen” en dokumentar hvor 25 ungdommer selv forteller. Du vil la deg sjokkere på godt og vondt.

Read Full Post »

Hei mann/kvinne i middels/stort firma som selger mineralvann/klær/aktiviteter/elektronisk utstyr/luksusprodukter. Vil du bruke noen tusenlapper på å nå barn og ungdom? Vil du være den som stolt presenterer faktalitteratur til barn? Det vil nemlig ikke kulturrådet lenger. 

FAKTA

Jeg elsker faktabøker. Har alltid gjort det. Min glødende interesse for litteratur kommer fra tålmodige bibliotekarer, stappfulle hyller med sakprosa og et ønske om å lære verden å kjenne. Jeg unner alle den opplevelsen.

Nå gjør regjeringen og kulturrådet grove innhugg i ordningen som skal sikre barn og unge fri tilgang til kvalitetsbøker som skal gi dem inspirasjon og lærelyst.

Jeg forstår at verden må gå fremover, men at noen er villig til å ofre fremtidens genier og verdensreddere på veien, og snuble ut i dårlige PISA-tester kan jeg ikke gå med på.

I de siste 14 årene har jeg vært forfatter, i 11 år har jeg jobber som forlagsredaktør for barn og unge hos Cappelen Damm. Jeg har vært ivrig på å utgi bøker for gutter og spesielt ivrig på å begeistre lesere med gode faktabøker. De siste årene har bøker som Hip-Hop av Øyvind Holen, Kampsport av Annette Münch og Hanne Eide Andersen, Nordover av Bjørn Ousland vunnet priser og blitt oversatt og skrytt opp i skyene utenfor våre landegrenser grunnet fornyelse av sjanger etc. etc. Til høsten kommer det to oppsiktsvekkende sakprosabøker på Cappelen Damm. De sprenger grenser og har allerede begeistret og beveget mange lesere. Norsk sakprosa kan og vil imponere og skape kloke lesere. Det skal ikke stå på dem.

Jeg reiser rundt på skoleturne flere uker i året. Da møter jeg flere tusen skoleelever. Vi prater om lesning og hva de liker og er opptatt av. For mange står sakprosaen høyt på lista. Fra før hadde vi en stusselig ordning hos Kulturrådet, nå er den mer eller mindre nede for telling.

Kanskje neste gang jeg er på skoleturne så har jeg sånn flott T-skjorte med sponsorer som Therese?

Kanskje neste gang jeg er på skoleturne så har jeg sånn flott T-skjorte med sponsorer som Therese?

HVEM TØR UTGI FAKTABØKER NÅ?

Tør jeg som redaktør be en forfatter skrive en faktabok som tar vedkommende to år å sluttføre, uten at det ligger en innkjøpsordning i bunn? Når jeg vet forfatteren sitter igjen med kanskje 15 000,- i hånda etter julesalget? Nei.

Er det økonomisk klokt å utgi bøker som ikke kommer på innkjøpsordningen? Nei.

Får vi færre og dermed et dårligere tilbud på faktabøker for barn og unge med kuttet? Utvilsomt.

Fortjener ikke unge lesere det beste? Hell yeah!

Skjer dette fordi det er så lett å ta fra barna fremfor Jon Fosse? Skjer dette fordi den blå-grå regjeringen mener at Wikipedia og You-tube er greie nok kilder for skoleelever? Skjer dette fordi de som bestemmer, syns kunnskap hører hjemme hos dem som har råd til det. Og ikke som et gratis gode i samfunnet?

INNSALGSPLANEN: (Kjære sponsor …)

I 2016 skal jeg utgi en faktabok – det var hvert fall planen.

Nå vet jeg ikke om jeg har råd.

Om boken ikke kommer på biblioteket, så vet jeg at om forlaget er villig til å tape penger som meg heller. Ikke alle kan være idealister. Og det er pokker meg ikke mange tusen kronene det er snakk om heller … og boken blir knallbra den, men det hjelper lite når den ikke finnes der ute.

Jeg kan ikke røpe for mye om tema eller innhold (om noen er dumme nok til å rappe ideen) men vi kan gjerne ta en prat om du vil høre mer, kjære Gründer.

Boka er ønsket av flere tusen elever. Jeg har allerede spurt dem:

”Ville dere ha lest en faktabok om xx xxx xxx?”

”JA!” Sier de.

Så forteller jeg litt om xxx xxx xxx og læreren sier:

”Du burde ha skrevet om dette, fordi det finnes så lite om det i skolebøkene.”

”Ja,” sier jeg. ”Det finnes ikke en eneste bok om emnet for barn og unge.”

”Er det sant?” sier læreren da.

Norsk faglitterære forfatteres forening mente at boken fortjente støtte og burde utgis (fikk nemlig en liten sum av dem). Så har en del andre litterære organisasjoner sett på det og er enig i at dette er fine greier, kanskje de sågar legger ut litt coins.

Så nå går jeg og drømmer om å finne en sponsor som kan dekke resten av utgiftene. Kanskje en som kjøper inn 1000 bøker som kan gis til bibliotekene? Og så noen lapper til meg, slik at jeg kan fullføre prosjektet sammen med forlaget mitt Aschehoug?

Kanskje sponsoren – DERES NAVN – kunne stått i tittelen?

Coca lola presenterer en faktabok om XXX XXX?

Eller kanskje en logo på hver side der pagineringen står? Eller kanskje en reklame på hver tredje oppslag i boken? Eller at jeg gikk med pannebånd eller T-skjorte med firmaets navn når jeg var på skoleturne? Mulighetene er mange. At vi ikke skal ha nye, norske sakprosabøker for barn og unge på landets biblioteker fra neste år, er ikke en av dem. Det skal vi ha, så får vi heller hore litt om det er det regjeringen mener er frihet.

Alltid bra med folk når man leser fra faktabøker.

Alltid bra med folk når man leser fra faktabøker. Knapt plass til forfatteren å stå på her i bokhandelen i Grimstad.

Read Full Post »

Et nytt år med spennende titler i vente. Mye å glede seg til. I 2013 hadde jeg også mange gode leseropplevelser. Her er en liten uformell liste over noen av dem jeg satte mest pris på!

 

Stephen Fry, Dikt, men hvordan skrive dem. Flamme forlag. (essay)

I våres var jeg i Toscana. I sekken hadde jeg en flis av en bok, utgitt som singel hos Flamme forlag. Stephen Fry skriver et glødende essay om nettopp dikt, men hvordan å skrive dem. En leseropplevelse som føltes som en befriende joggetur eller en deilig seiltur på blått hav.

stephen fry

Dikt er den kule onkelen i litteraturens brokete og store familie. Stephen Fry gjør en solid, og til tider rølpete, innsats for å minne leseren om dette.

 

 

Stefan Zweig Sjakknovelle, Heinesen forlag (roman)

Jeg skrev om denne på bloggen i fjor, men vil trekke den frem igjen. Ikke av fjorårets titler, men en liten overraskelse jeg fant under en fyrtårnsferie på Jæren. Elsker å kjøpe bøker på sommersalg i lokale bokhandlere. Da finner man alltid gull! Jeg leste den før Magnus Carlsen ble verdensmester. Dette er en konsentrert og energisk klassiker.

828177021X

Schachnovell  ble utgitt under den andre verdenskrig. Handlingen er lagt til en luksusdamper hvor Mirko Czentovik, verdensmester i sjakk, mot honorar viser sine kunstner. Om bord er også dr. B, en østerisk flyktning som har tilegnet seg sjakkteori under fangeskap hos gestapo. Under hundre sider senere har Zweig rullet opp en fantastisk historie.

 

 

A History of the world in 100 objects, Neil MacGregor, Penguin (sakprosa)

history_100_objects_300_469_80_c1

Et forsøk på å forstå verdenshistorien gjennom 100 objekter. Alt fra flintredskap til kredittkort. British Museum i London har i samarbeid med BBC-radio laget en av de mest interessante vinklingene på verdenshistorie på lenge. Hver gjenstand har sin unike historie, samtidig som den kan settes i sammenheng med hvor vi kommer fra og nyere forskning som setter nordlig historie i nye perspektiver.

Jeg forsøker alltid å inkludere historie i det jeg skriver, og denne utgivelsen er inspirerende! Med et lekkert, klassisk Penguin-omslag. Opprinnelig et radioprogram, men også vellykket som bok.

 

En iPhone. For 1.4 millioner år siden.

En iPhone. For 1.4 millioner år siden.

Cappelen Damm har utgitt en norsk variant: Norges historie i 25 ting. Et noe snauere, men lesverdig prosjekt. Les originalen først.

Ready Player One, Ernest Cline, Century (roman)

Denne har kommet på norsk hos Vendetta forlag som tar ansvar for å utgi populær og god Sci-fi på norsk. Honnør! Kjøpte den på en flyplass i 2011, men altså aktuell på norsk i 2013.

ReadyPlayerOne RD 1 finals 2

Ready player one er lagt til en umiddelbar nær (2044) fremtidsdystopi. Livet leves mer og mer gjennom nettverdener og her ruler Oasis som den eneste nettverdenen verdt å snakke om. Den inneholder alt. Det er ikke noen vits å gå ut. Skaperen av Oasis dør og testamenterer all sin rikdom til den som klarer å løse gåten han etterlater seg. Tre nøkler og tre porter skal åpnes. Cline mesker seg i referanser fra 80-tallet og geekines som er innom alt fra Monty Python til Dungeons & Dragons. Charlie og sjokoladefabrikken for voksne, og med solid driv.

 

 

 

Bølle på døra, Jennifer Egan, Oktober Forlag (roman)

Skal ikke påstå at jeg kaster meg over de beste bøkene med en gang. Denne Pulltizerprisvinneren måtte vente to år. Ofte klarer jeg ikke å lese bøker når hypen brenner som verst, men foretrekker å vente til den blir noe kald og kan leses isolert. I løpet av den tiden hadde Bølla utkommet på norsk og også som pocket.

Pocket

I et spenn på nesten 40 år, flyttes leseren mellom New York, San Francisco, Napoli og Afrika. Romanen tar for seg det å være ung, og plutselig bli eldre. Klasseskiller. En typisk stor (men ikke tykk) amerikansk roman som forsøker å si noe om (de fleste av oss) sine middelklasseliv. Jenifer Egan har fått velfortjent ros og oppmerksomhet for denne.

 

 

 

Bøker på leselisten for januar 2014:

1913, Florian Illies, Cappelen Damm

Året der alt skjedde før verden forsvant inn i en vond krig.

Jan Roar Leikvoll Songfuglen, Samlaget

Et samfunn hvor kvinner styrer. Litt som i min serie Dødsengler.

Spennende. Må leses.

World War Z, Max Brooks, Ducksworth Overlook

Ikke sett filmen, men lest et par sider inn i romanen. Liker måten den er skrevet på!

Read Full Post »

Første innlegg

Hei

Dette er bloggen min oppkalt etter arbeidsprosjektet «Indre Oslo, kjemp!» . Jeg jobber for tiden 50% som forlagsredaktør hos Cappelen Damm, og resten av tiden skal jeg forsøke å skrive på egne prosjekter. Nå har det blitt mye jobb og lite kreativt, og håper at jeg nå får mer tid.

Read Full Post »