Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘klassekampen’

Flere, om ikke de fleste forfattere ønsker å beskrive samfunnet, og hvordan vi lever – på godt og vondt. Og innerst inne drømmer vi vel om å kunne skape en bulk i universet som Steve Jobs kaller det. Tenk å kunne endre verdensbilde ved hjelp av ungdomsromanen sin! Eller få en endring i et lovverk på grunn av et dikt. Nicolai Houm sier i et nylig intervju i klassekampen at: ”Litteraturen kan si noe om samfunnet, tross politisk impotens. ”

 

Simon Stranger er en forfatter som gjennom sine ungdomsromaner har flagget gode saker og skapt interesse og nysgjerrighet for verdens urett gjennom bøker som ”Barsakh” (2009) og” Verdensredderne” (2012)  sistnevnte som tar et oppgjør med tekstilindustrien som det har vært skrevet så mye om i media. Kloke tanker og for en god sak. Jeg liker Simon.

 

Noen ganger lurer jeg selv på hva jeg ønsker å bringe på banen. I ”Dødsengler 1” dukker Alfred ”Nazien” Husmand opp. En gammel frontkjemper som på sin måte blir talerør for en generasjon som ble tiet i hjel etter krigen. Jeg husker at forlaget var bekymret. Trodde de jeg støttet nazistene, eller fryktet de at det ville mistolkes slik?

 

Suristene som er fiende nummer en i ”Dødsengler-trilogien” lever i en fremtidsdystopi. Et samfunn basert på ettkjønnspolitikk, der kun jentebarn skal få leve, og de går langt for å oppnå målet om en verden uten konflikter og kun ett kjønn. Hater jeg kvinner? Jeg tror egentlig ikke det, jeg bor tross alt i hus med to av dem.

 

Så når jeg er på skolebesøk blir jeg svar skyldig:

ELEVEN: Hva forsøker du å si? 

MEG: Tja …

ELEVEN: Er det et budskap i romanen din?

MEG: Eh …

 

 

Det er mulig forfatteren har en politisk impotens, men i motsetning til politikerne trenger ikke vi å følge et partipolitisk program. I utgangspunktet står vi fritt til å skape gode og vonde, ja til og med onde karakterer. Jeg lar dem spille ut, det er ikke alltid jeg aner hvor det bærer eller ønsker å si det som et politisk slogan.

 

Som i kommende bind: ”Invasjon” som slippes i månedsskifte oktober/ november dukker karakteren Kendra opp. En amerikansk jente som soner en samfunnsstraff for å ha hacket seg inn i nettbankene.  I møte med en av heltene våre (Hein) legger hun ikke skjul på at hun hater folk som lever av å holde tilbake informasjon. Hvor hører det hjemme i det liksom-rause-nettsamfunnet?

 

Hemmeligheten er vel at forfatteren ikke alltid deler synet til sine karakterer. Det er tross alt konfliktene som skaper spenningen. Tross politisk impotens håper jeg likevel at utdraget under får leserne til å være litt mer kritisk til hva de laster ned, da det neppe blir noe politisk vedtak som hindrer aktører å tilrøve seg informasjon om deg. Og som Kendra tenker seg: Hva om alle hadde like muligheter? Noen ganger ønsker jeg karakterene kunne vært ekte, så jeg kunne ha diskutert politikk med dem på kafe …

 

 

 

Fra Dødsengler 2: Invasjon:

 

”Det finnes en tredje mulighet …” Hun åpnet pinkoden og la deretter mobilen tilbake på bordet. Et sett ikoner lyste mot Hein.

 

”Apps?”

 

”Før jeg kom hit, jobbet jeg med spill. Du vet disse LITE-produktene som kidsa laster ned gratis og fikler med i timevis?”

 

Hein nikket.

 

”Er vel ingen hemmelighet at dette ikke er reine spill. Som du sikkert vet, det finnes ingen gratis lunsj med poppodoms og salte fisk.”

 

”Hva har lunsj med apper å gjøre?”

 

”Om noen reklamerer for gratis lunsj, kan du regne med at vannet koster hundre kroner glasset, ikke sant?”

 

Hein måtte innrømme at det hørtes riktig ut.

 

”Om noen spanderer lunsj på deg, dukker regningen opp på et eller annet tidspunkt. Kidsa har ikke forstått dette. Bekymringsløst laster de ned gratisapper. Bruker dem uten en kritisk tanke. Uten å spørre seg selv: Hvorfor lager noen så kule spill og legger dem ut gratis? Hvordan kan de tjene penger på noe som ikke koster en cent? De bryr seg ikke, spiller bare videre uten å tenke på at det uskyldige spillet med søte små fugler registrer all internettbruk, alt mobilen deres driver med, og når på døgnet det skjer.”

 

”Hva så? Det er vel ikke skadelig?”

 

”Det er data. Data som andre leverandører og firmaer er villig til å betale mange millioner dollar for å få.”

 

”Så de lever av å selge informasjon om andre? Det er ikke verst.”

 

”Når du sier det på den måten, får du det til å høres ut som om de selger sand i Sahara,” snøftet Kendra. ”Alle lever av informasjon. Mange lever av å holde tilbake informasjon, slik at andre ikke får bruke den. Se på eiendomsmeglere, advokater, bankene. Kun informasjon. Om alle får vite triksene, kan hvem som helst gjøre det.”

 

Reklamer

Read Full Post »