Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Ringstabekk’

Jeg fikk høsten 2010 støtte for å utføre et prosjekt i regi forfattersentrum: norske ungdomsskoleelever følger en roman fra 1.utkast til ferdig bok gjennom lesning og egen vurdering. Tanken var at de gjennom lesning, samtaler og ved å se det endelige resultatet ville få et mer fruktbart innblikk og forståelse av hvordan skjønnlitteratur blir til og hvor mye prøving, feiling, og arbeid som ligger bak.

Elevene fikk også et skrivekurs hvor forfatteren brukte eget manus som både gode og dårlige eksempler på hvordan en tekst blir til. Prosjektet gikk over nesten et helt år og ble drøftet på et foreldremøte før det gikk gjennom.

Sammen med to 9.klasser på Ringstabekk skole i Bærum, ble mitt 1. utkast på ungdomsromanen «Dødsengler» lest av elevene. Manuset ble mottatt hver uke og omfattet ca. 30 sider per bolk. Prosjektet ble fulgt opp av norsklæreren som hadde plenumsdiskusjoner etc. Når manus var lest, skulle det hver måned komme spørsmål fra forfatteren, meg.

Spørsmålene skulle besvares skriftlig av hver enkelt elev, både som et lett av å ha lest, men også for å se hva elevene forsto av teksten. Dette gikk på historien, plottet, troverdighet, språk, følelser rundt karakterer og handling. Spørsmål ble besvart gjennom skolens nettsystem ”Fronter” og levert til meg med jevne mellomrom. Jeg hadde da data fra 60 elever i mitt videre arbeid. Det var en god del lesesterke elever som gjorde arbeidet interessant, men meningene sprikte, og var ofte i sterk opposisjon til hva forlaget mente. Spennende!

Første forfattermøte: Jeg dukket opp med maske på skolen vinteren 2010. Elevene hadde da lest ca. halve manus, og trengte at noe skjedde. jeg ble loset inn i en større sal i all hemmelighet. Elevene hadde anledning til å stille spørsmål og jeg hadde naturligvis mine egne. Dette var viktig for elevene som trodde det var læreren selv som hadde skrevet manus, og da ha en ”mystisk forfatter” kom på besøk økte interessen for prosjektet. Vi hadde også en konkurranse på om de klarte å gjette seg til hvem forfatteren var! Noe som en av elevene utrolig nok klarte basert på noen referanser som lå i teksten.

Forfatter anonymus

Andre møte: Denne gangen var hele manuset lest av samtlige elever. ”Belønningen” var at hver klasse fikk et 3 timers skrive- og lesekurs med forfatteren siste skoleuke før sommeren 2010. Jeg fortalte først litt om seg selv og om mine tidligere bøker og hvorfor jeg ønsket å skrive «Dødsengler» Deretter viste jeg utdrag fra manuset i 2. og 3. utkast for å demonstrere ikke bare hvor mye arbeid som lå bak, men hva som endringene innebar. Jeg forklarte hvorfor elementer ble endret og hvilke diskusjoner som ble ført med forlaget. Ikke en setning var lik mellom 1. utkast og 3.utkast noe som gjorde inntrykk på elevene.

Tredje møte: Var lanseringen av romanen ”Dødsengler” på Litteraturhuset høsten 2011. Alle elevene ble invitert. Stinn brakke. De fikk hvert sitt eksemplar av boken. «Forfatter» var i samtale med Aleksander Pedersen (som et bokbad) hvor romanen ble diskutert. Tema om hva som påvirket forfatteren og hvordan elevsamarbeidet virket var også et av temaene. Det var også en god del spørsmål fra salen fra elevene som kjente stoffet. Jeg leste et utdrag før samtalen og etter. Scener elevene kjente fra før, men som naturligvis også var endret. Lanseringsfesten for ungdomsskoleelevene ble derfor en flott begivenhet. Forlaget stilte med kaker og forfriskninger til elevene som nå hadde avsluttet ungdomsskolen og stilte på arrangementet av egen fri vilje og ikke gjennom skolens regi.

Lansering av Dødsengler i Oslo

Konklusjon: Eleven hadde romanen ”Dødsengler” på pensum i norsk (fremfor Ibsen eller Hamsun) noe jeg kunne like.  Dette var et veldig godt intensiv for å skrive romanen ferdig. Det var liksom noen som ventet på den andre siden. Diskusjonene rundt skriveteknikk og historie og plott var veldig spennende og lærerikt for begge parter. Læreren likte godt at det massive arbeidet som ligger i å skrive en roman ble synliggjort – spesielt dette med å jobbe videre både med det språklige, men også plottproblematikk, kom frem. Dette er vanligvis en side som ikke leseren får innsyn i. Vanligvis leses det bare ”ferdige romaner” på skolen, og dermed er det en del interessant læring som faller bort. Dette var helt klart et prosjekt som kunne tas med inn i skoleverket. Et mer langvarig forfattermøte hvor elevene selv kan følge prosessen.

Reklamer

Read Full Post »