Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘steffen sørum’

Under litteraturfestivalen på Lillehammer dukket det opp en heller pussig sak i katalogen. Det sto ingen forfatter nevnt, ingen andre deltakere. De aller fleste bladde videre. Dessverre måtte det være slik. Vi kunne ikke røpe for mye. 50 ungdomsskoleelever måtte nemlig vite minst mulig …

 

En heller anonym programpost ...

En heller anonym programpost …

 

Disken fra Kush er et spill, et litterært spill. Det starter med at elevene får utlevert en mappe full av forskjellige dokumenter. Det er avisartikler, brev, notater, en diktsamling, et kort, kjærlighetsbrev, noen fotografier og en hel haug andre ting. Jeg kan røpe at vi har frustrert både profesjonelle trykkerier og vår egen pappsløyd-tålmodighet in the making.

En liten bukett over innholdet i en av mappene.

En liten bukett over innholdet i en av mappene.

 

Det viktigste er kanskje en håndskreven lapp fra en viss Ulf som skriver at han er assistenten til arkeologen Randulf Steiner, men at han ikke lenger tør undersøke hva som har skjedd. Du må overta, trygler han. Etter man har bladd seg gjennom dokumentmappen, blir leseren etter hvert klar over at de forskjellige elementene skjuler en historie. Nærmere bestemt et mord.

Hvorfor gikk professoren under jorden?

Hvorfor gikk professoren under jorden?

 

Randulf Steiner har nemlig gått i skjul. Hans siste tilholdssted var en lokal camping hvor han da altså er blitt drept. Men av hvem og hvorfor? Og hva er Disken fra Kush?

 

Det kan høres ut som en klassisk krim, men det er hvert fall et element som skiller ”Disken fra Kush” fra en roman. Her er du selv med å skape historien. Sammen med Erlend Askhov har jeg jobbet med å skape alternativ historiefortelling. Med digitale hjelpemidler har unge lesere blitt mer involvert og krever det. Film er fremdeles passivt, men dataspill og ARG er to former hvor den som underholdes er med på å føre historien videre. Selv e-bøker har flere eksempler på aktiv deltakelse. Vi ønsket å skape den samme formidlingsformen, men uten at prosjektet var digitalt. Her skulle læreren få kun noen få setninger med informasjon, deretter kunne elevene settes i gang i to skoledager i løpet av 15 minutter. Alt de trengte ville ligge i de mystiske arkivmappene. 30 timer med pappsløyd ville omsider lønne seg.

 

Under festivalen var over 50 ungdomsskoleelever på jakt etter svaret. Løsninger skjulte seg i gåter og oppgaver. Det måtte finnes flere dokumenter, men hvor? Og hvem av de involverte hadde drept professoren? Bare ved å finlese materialet og med flaks og kløkt ville de komme nærmere, men det hastet. 11 andre grupper var også på jakt etter de samme svarene. Det kunne bare være en vinner.

 

Så fikk vi en pen liten haug med ris og ros. Mest ros :)

Så fikk vi en pen liten haug med ris og ros. Mest ros 🙂

 

”Man følte seg som ekte detektiver. Kule lapper og ark.”

Johanne 8. Smestad, Lillehammer

”Veldig spennende historie”

Johanne 8. Smestad, Lillehammer

”Det var en god og engasjerende historie”

Marianne 8. Smestad skole

”Det var veldig bra. Kunne vart hele uka!”

Sondre 8. Smestad skole, Lillehammer

 

Tilbakelevering av materiell og poengutregning

Tilbakelevering av materiell og poengutregning

 

I over to år har vi lekt, jobbet og puslet med Disken fra Kush, og på Lillehammer kjørte vi den siste betatestingen. Fremdeles er det noen små justeringer som må til, men vi fikk soleklar positiv tilbakemelding fra både lærere og elever.

Vi gleder oss til vi kan sende dette prosjektet ut på skoleturne! Først i køen står Turneorganisasjonen på Hedmark og Widar Aspeli som har vært aktivt med på utviklingen, deretter er Litteraturbruket klar for formidling. En god og spennende historie kan fortelles på mange måter, og vi syns det er morsomt når noen elever kommer bort og spør: ”Men dere, dette er virkelig, ikke sant?”

Om du ønsker et litteraturtilbud utenom det vanlige. Merk deg Disken fra Kush!

Read Full Post »

Det er den tiden av året man skal levere inn forfatterprosjekt på skolen. De siste ukene har det ikke bare dukket opp en rekke mail, men til og med SMSer med spørsmål. Siden jeg ikke har tid og anledning å svare på alle. Samlet jeg noen av de vanligste spørsmålene her:

 

Er nok en stund til jeg får egen gate oppkalt etter meg ...

Er nok en stund til jeg får egen gate oppkalt etter meg …

 

Hvordan var barndommen din?

Like normal og unormal som alle andre sin, tenker jeg. Hadde fordelen av å være yngst og dermed fikk jeg mye tid alene. Jeg hadde drøssevis av hobbyer. Astronomi, foto og skating. Samlet på steiner, planter, insekter, frimerker og Transformers-figurer og drev den ene hemmelige klubben etter den andre. Når jeg ble noe eldre ble jeg hekta på datamaskiner og spill, noe jeg liker fremdeles. Jeg fant alltid på noe å gjøre.

 

Hvordan var miljøet da du vokste opp?

Jeg vokste opp i Stavanger på et område kalt Stokka. Ca. 10 minutter fra sentrum om du sykler. Stokka ligger med stort vann og skog og haugevis med grønne areal rundt. Et knallsted å vokse opp! Med litt fantasi kunne skogen huse alt fra spøkelser, døde damer og smuglere. Jeg kjedet meg som regel aldri.

 

Stokka og Stokkavannet: grønn lunge i Stavanger.

Stokka og Stokkavannet: grønn lunge i Stavanger.

Kan du fortelle litt om familien din?

Jeg var yngst av en søskenflokk på fire. Har to søstre som var landslagsløpere og som nå er lærere. Storebror er psykolog. Far som var ingeniør i Statoil og mor jobbet som lærer. Fint med stor familie. Nå har jeg egen familie med fire barn i alderen 16 til 1 år. Bra gjeng å hente inspirasjon fra! En ting er hvert fall sikkert: Det er aldri stille.

 

Hvorfor valgte du å bli forfatter?

Hvor merkelig det enn høres ut. Jeg valgte det ikke så veldig bevisst. Jeg har alltid skrevet. Kanskje ikke alltid vært like god i rettskrivning eller det å skrive pent. Men oppdiktete historier har jeg alltid digget. Jeg var lat og litt skolelei som ungdom, men tenkte det skulle bedre seg da jeg kom på videregående. Det gjorde det ikke. Da jeg begynte på universitetet og studerte spennende fag som historie og kunsthistorie, tenkte jeg at alt ville ordne seg. Men det gjorde ikke det heller! Jeg var like lei og kjedet meg. Mest av alt var jeg nok skuffet over at så spennende fag kunne presenteres på en så gruelig kjedelig måte. Ofte under forelesninger skrev jeg historier eller diktet opp verdener som hang sammen med det som ble forelest om, men jeg fulgte ikke så godt med. En kamerat tipset meg om at jeg heller burde forsøke å utgi noe av det jeg skrev. Og det gjorde jeg. Min første roman ”Du elsker meg” kom ut i år 2000.

 

Hva inspirerte deg til å skrive Dødsengler?

Jeg ville skrive sci-fi. En stor historie hvor «fienden» på en eller annen måte var politisk korrekt og ikke ventet som fiende. Dvs. De vakre, handlingssterke kvinnene. Det har vært mye fokus på at kvinner må opp og frem, og det er bra. Det verdsetter vi i dagens samfunn. Samtidig får menn og gutter uforholdsmessig mye negativt fokus. Jeg tenkte: hva om menn forsvant og et samfunn skulle klare seg uten. Hva ville skje da?

Dødsengler rommer så mye mer. Det ville vært urettferdig å si mer her, men bloggen er full av innlegg om bøkene.

 

Hvor henter du inspirasjonen din fra?

Fra alt mulig! Jeg er utdannet historiker i fagene historie, religionshistorie og kunsthistorie. Jeg leser en del historie rett og slett fordi jeg syns det er utrolig spennende. Det er liksom ingen ende i hvor dypt man kan dykke ned i historiske tema og perioder. Der finner jeg mystiske personer eller spesielle hendelser. Som da jeg skrev om ”Korsfarerne”, fylte jeg opp en halv bokhylle med bøker. Hadde jeg vært rik. Hadde jeg nok skrevet vare historiske romaner og gjerne brukt fem år på research hver gang.

 

I Dødsengler og forsøker dermed å få dette og teknologikunnskap inn i fortellingen. Så da er det både fremtidsrettet teknologi, men også moderne forskning på historiske epoker som andre verdenskrig, korstogene og Jesu fødsel som spiller inn.

Har du opplevd noe som har gitt inspirasjon til bøkene du har skrevet?

Jeg tror alt jeg gjør, eller opplever, på en eller annen måte virker inn på det jeg skriver. I tillegg driver jeg med en del aktiv Research til hver bok. Jeg tilbrakte for eksempel en sommer i Normandie for å få bakgrunnsstoff til ”Dødsengler: Invasjon”. Der er større deler av handlingen lagt til D-dagen under den andre verdenskrig som utspilles der. En viktig historisk hendelse, men også et spesielt spennende sted å være for ungdommene boken.

 

Jobber du som noe annet i tillegg til å være forfatter?

Jeg er 100% ansatt og dedikert forlagsredaktør hos Cappelen Damm. Der utgir jeg andres manus i barne- og ungdomsredaksjonen. Jeg pleier å si at jeg har 25 års erfaring med skriving. 14 år som forfatter og 11 år som forlagsredaktør. I tillegg hender det at jeg drar på skoleturne, holder skrivekurs og foredrag for skoleklasser og andre. Slik som her på Sandnes Bibliotek.

To bøker: Vitseløven er laget på jobben. Korsfarerne som forfatter.

To bøker: Vitseløven er laget på jobben. Korsfarer som forfatter.

 

Vi er et lite land og det er krevende å være forfatter, og man skal ikke ha for høye ambisjoner om å leve av det.

 

Kommer det en Dødsengler 3?

 

Målet er at bok skal komme våren 2015. Hadde lenge ambisjoner om å få den ut til høsten 2014, men så var det vanskelig å kombinere skriving med jobben. Men! Jeg kan love at det blir bra saker! Ikke bare reises det bakover i tid, men inn i fremtiden til suristene, og der skjuler det seg både en overraskende vending, men også en ny fare. Ikke alt er som det skulle virke som. Jeg gleder meg til at alle tre bindene er i havn, blir bra å se verket i en helhet!

Read Full Post »

Hei mann/kvinne i middels/stort firma som selger mineralvann/klær/aktiviteter/elektronisk utstyr/luksusprodukter. Vil du bruke noen tusenlapper på å nå barn og ungdom? Vil du være den som stolt presenterer faktalitteratur til barn? Det vil nemlig ikke kulturrådet lenger. 

FAKTA

Jeg elsker faktabøker. Har alltid gjort det. Min glødende interesse for litteratur kommer fra tålmodige bibliotekarer, stappfulle hyller med sakprosa og et ønske om å lære verden å kjenne. Jeg unner alle den opplevelsen.

Nå gjør regjeringen og kulturrådet grove innhugg i ordningen som skal sikre barn og unge fri tilgang til kvalitetsbøker som skal gi dem inspirasjon og lærelyst.

Jeg forstår at verden må gå fremover, men at noen er villig til å ofre fremtidens genier og verdensreddere på veien, og snuble ut i dårlige PISA-tester kan jeg ikke gå med på.

I de siste 14 årene har jeg vært forfatter, i 11 år har jeg jobber som forlagsredaktør for barn og unge hos Cappelen Damm. Jeg har vært ivrig på å utgi bøker for gutter og spesielt ivrig på å begeistre lesere med gode faktabøker. De siste årene har bøker som Hip-Hop av Øyvind Holen, Kampsport av Annette Münch og Hanne Eide Andersen, Nordover av Bjørn Ousland vunnet priser og blitt oversatt og skrytt opp i skyene utenfor våre landegrenser grunnet fornyelse av sjanger etc. etc. Til høsten kommer det to oppsiktsvekkende sakprosabøker på Cappelen Damm. De sprenger grenser og har allerede begeistret og beveget mange lesere. Norsk sakprosa kan og vil imponere og skape kloke lesere. Det skal ikke stå på dem.

Jeg reiser rundt på skoleturne flere uker i året. Da møter jeg flere tusen skoleelever. Vi prater om lesning og hva de liker og er opptatt av. For mange står sakprosaen høyt på lista. Fra før hadde vi en stusselig ordning hos Kulturrådet, nå er den mer eller mindre nede for telling.

Kanskje neste gang jeg er på skoleturne så har jeg sånn flott T-skjorte med sponsorer som Therese?

Kanskje neste gang jeg er på skoleturne så har jeg sånn flott T-skjorte med sponsorer som Therese?

HVEM TØR UTGI FAKTABØKER NÅ?

Tør jeg som redaktør be en forfatter skrive en faktabok som tar vedkommende to år å sluttføre, uten at det ligger en innkjøpsordning i bunn? Når jeg vet forfatteren sitter igjen med kanskje 15 000,- i hånda etter julesalget? Nei.

Er det økonomisk klokt å utgi bøker som ikke kommer på innkjøpsordningen? Nei.

Får vi færre og dermed et dårligere tilbud på faktabøker for barn og unge med kuttet? Utvilsomt.

Fortjener ikke unge lesere det beste? Hell yeah!

Skjer dette fordi det er så lett å ta fra barna fremfor Jon Fosse? Skjer dette fordi den blå-grå regjeringen mener at Wikipedia og You-tube er greie nok kilder for skoleelever? Skjer dette fordi de som bestemmer, syns kunnskap hører hjemme hos dem som har råd til det. Og ikke som et gratis gode i samfunnet?

INNSALGSPLANEN: (Kjære sponsor …)

I 2016 skal jeg utgi en faktabok – det var hvert fall planen.

Nå vet jeg ikke om jeg har råd.

Om boken ikke kommer på biblioteket, så vet jeg at om forlaget er villig til å tape penger som meg heller. Ikke alle kan være idealister. Og det er pokker meg ikke mange tusen kronene det er snakk om heller … og boken blir knallbra den, men det hjelper lite når den ikke finnes der ute.

Jeg kan ikke røpe for mye om tema eller innhold (om noen er dumme nok til å rappe ideen) men vi kan gjerne ta en prat om du vil høre mer, kjære Gründer.

Boka er ønsket av flere tusen elever. Jeg har allerede spurt dem:

”Ville dere ha lest en faktabok om xx xxx xxx?”

”JA!” Sier de.

Så forteller jeg litt om xxx xxx xxx og læreren sier:

”Du burde ha skrevet om dette, fordi det finnes så lite om det i skolebøkene.”

”Ja,” sier jeg. ”Det finnes ikke en eneste bok om emnet for barn og unge.”

”Er det sant?” sier læreren da.

Norsk faglitterære forfatteres forening mente at boken fortjente støtte og burde utgis (fikk nemlig en liten sum av dem). Så har en del andre litterære organisasjoner sett på det og er enig i at dette er fine greier, kanskje de sågar legger ut litt coins.

Så nå går jeg og drømmer om å finne en sponsor som kan dekke resten av utgiftene. Kanskje en som kjøper inn 1000 bøker som kan gis til bibliotekene? Og så noen lapper til meg, slik at jeg kan fullføre prosjektet sammen med forlaget mitt Aschehoug?

Kanskje sponsoren – DERES NAVN – kunne stått i tittelen?

Coca lola presenterer en faktabok om XXX XXX?

Eller kanskje en logo på hver side der pagineringen står? Eller kanskje en reklame på hver tredje oppslag i boken? Eller at jeg gikk med pannebånd eller T-skjorte med firmaets navn når jeg var på skoleturne? Mulighetene er mange. At vi ikke skal ha nye, norske sakprosabøker for barn og unge på landets biblioteker fra neste år, er ikke en av dem. Det skal vi ha, så får vi heller hore litt om det er det regjeringen mener er frihet.

Alltid bra med folk når man leser fra faktabøker.

Alltid bra med folk når man leser fra faktabøker. Knapt plass til forfatteren å stå på her i bokhandelen i Grimstad.

Read Full Post »

Etter en strålende anmeldelse forrige uke satt jeg igjen med en idé.

Under følger en tenkt samtale mellom Cathrine Krøger (Kritiker i Dagbladet) og meg selv, basert på anmeldelsen. Cathrine Krøger har en røff, cut the crap-tone. En måte å snakke litteratur på som jeg savner på litteraturfestivaler. Man inviteres til å delta i debattt, noe det sjeldent blir, fordi alle er så pokkers høflige og greie.

Jeg tenkte: hva om jeg ”stjeler” Cathrine Krøgers stemme og setter den inn i en tenkt samtale på en tenkt litteraturfestival. Hva skjer da?

DSC_0271

Krøger og Sørum

(Stort bibliotek. Ca. 40 mennesker i salen på vonde stoler satt opp i rekker. Klokka er ca. 14:00. Ute skinner solen. En LITTERATURFESTIVAL-banner henger ved scenen. To mennesker på scenen i hver sin slitte 70-tallsstol.)

CK: Tenk deg et fremtidig samfunn blottet for menn, styrt av kvinnelige roboter — utkledd som engler, men djevler i sitt vesen. Utstyrt med en dødbringende dolk, skjærer de ut hjernebarken på ofrene. Det er skrekkscenariet Steffen RM Sørum tegner opp for oss i science fiction-serien «Dødsengler». Velkommen Steffen.

(Høflig applaus fra fremmøtte)

SS: Takk Cathrine.

CK: La meg danne en kort pitsj av Dødsenglerserien: De kvinnelige skikkelsene, også kalt surister, reiser tilbake i tid for å utrydde sterke, mannlige og opprørske gener, da de mener det er menn som skaper krig.

 

(Humring fra salen)

SS: Det er en fin oppsummering. Men jeg vil røpe at det ikke bare er menn som står på dødslisten til Suristene. Dødsenglene er roboter (om enn biologiske) som tjener suristene.  Dødsenglene oppfører seg ikke på noen måte som Suristene, de er kun deres tjenere. Hvem disse verdenslederne som har innført ettkjønnspolitikk er, og hvorfor de setter i gang et så spektakulært drapsprosjekt gjennom tid og rom? Det håper jeg at jeg klarer å lande i siste bind.

CK: «Dødsengler 1 — Momentum» ble til i samarbeid med en skoleklasse og var preget av dårlig styring, med tilsynelatende tilfeldige innfall og et dels uforståelig plott. Du bruker uforholdsmessig mye tid på å introdusere heltene for eksempel. Oppfølgeren er derimot langt strammere. Har du nå fått et bedre grep om fortellingen?

(Latter fra publikum)

Jeg skal ikke gi to 10. Klasser på Bærum skylden for at Dødsengler har et komplekst plott. Det er nok riktig at bok 1: ”Momentum”, ikke gir alle svarene. Jeg brukte nok mye tid på å beskrive hovedpersonene, noe jeg følte var nødvendig for at historien skulle kunne rettferdiggjøres. ”Invasjon” er strammere mest fordi karaktergalleriet ble presentert i første bind, tror jeg. Forhåpentligvis skriver jeg bedre og bedre også.

CK: Et av hovedtemaene er det kompliserte tidsbegrepet; om det skulle være mulig å reise tilbake i tid, så vil tidsreisene gripe inn i historien og forandre den, slik at verden av i dag blir seende annerledes ut. Det er det som skjer i denne boka. De fire sendes tilbake til invasjonen i Normandie i 1944. Den kampen de må utkjempe der, er ifølge denne boka langt viktigere enn den som foregikk mellom tyskere og allierte. Her er det jordas framtid som står på spill?

SS: Tidsreiser har alltid fascinert meg. Selv om man skal være særdeles kreativ for å kunne forsvare at det finnes teknologiske løsninger som gjør dem mulig. For dødsenglene foreligger det kun en oppgave: utrydde gener som representerer opprørerne. Opprørerne som i fremtiden gjør livet surt for Suristene. Suristene driter vel egentlig om det skjer endringer i historien, så lenge de når sitt mål: utrydde potensielle motstandere som er i ferd med å velte ettkjønnspolitikken deres.

CK: Det er mye tøft her, romantikk og ungdomsproblematikk, forrykende actionscener, forrædere og overraskelser. Men selv om denne boka er langt strammere enn den forrige, er det fremdeles forvirrende inkonsistenser. Som at et hovedpoeng i første bok var at dødsenglene skulle utrydde den mannlige rase, mens de nå bare synes å skulle utrydde enkelte opprørere, kvinner som menn.

SS: Da jeg startet å skrive dødsengler var det en ting som var klart for meg: Jeg ville ha kvinner som ”fienden”. Med et glimt i øyet selvfølgelig. Jeg ønsket å vise at måten vi omtaler gutter og menn på i dag, på sikt vil kunne føre oss galt av sted. At vold, krig og til og med en promp i et klasserom alltid et guttenes feil, er det riktig? At bråket i et klasserom alltid er guttene osv. Hva gjør vi med guttene om vi legger all skyld på dem? Burde vi da heller stille spørsmålet; Ville samfunnet vårt bli bedre om vi bare hadde kvinner? Det er tross alt det Suristene gjennomfører, og de er villig til å gå langt for å opprettholde det.

CK: Dette er ikke en bok for motstandere av historisk fiksjon. Du lar de fire superungdommene redde de allierte fra tap mot tyskerne — og de grusomme dødsenglene. Til blant annet general Pattons store takknemlighet.

SS: Om du leser en roman, bør man kanskje være åpen for fiksjon? Se bare på debatten rundt ”Vikings” eller den kommende danske tv-serien ”1864”. Der uttalte produsentene nylig at fiksjonen går foran fakta. Jeg vil ikke si meg enig i det, men det er en spennende tanke. Problemet er ofte at historiske romaner for barn og unge ønsker å lære bort for mye og ikke tillater seg nok spenning. Jeg lager en dystopi, en fremtidsutfordring som skal fremstå som større enn andre verdenskrig. At menneskeheten står på spill. For øvrig var det ikke Patton som ledet D-dagen. Han ble sett på som for uforsiktig og uregjerlig til den oppgaven. Våre helter merker etter hvert at det er flere ting som ikke stemmer med historieboken. Slike ting syns jeg er spennende.

CK: Du sparer ikke på effektene og du lar ungdommene vasse i blod og avrevne kroppsdeler under kampene i Normandie. Kan det grense til det smakløse?

SS: Er ikke krig usmakelig? Jeg hadde et ønske om å illustrere krigens grusomhet i møte med norske ungdommer som i utgangspunktet ikke verken hadde språk eller verktøy til å takle en slik realitet. Jeg vet at jeg nødvendigvis ville tråkke noen på tærne med å blande inn virkelighet og historie. I første bind, er en av heltene en tidligere frontkjemper. En som støttet Hitler under andre verdenskrig og som ikke angrer. Kan han likevel være god, eller bli en helt? I bind 2 fremstiller jeg ikke amerikanernes innsats under D-dagen som bare gloriøs og riktig. I bind 3 går jeg enda lenger uten at jeg skal røpe noe nå.

CK: Takk, da begynner vi å gå tomme for tid her. Er det noen i salen som lurer på noe, eller ønsker å stille forfatteren et spørsmål?

Det er ikke bare litteraturfestivaler på Lillehammer.

Det er ikke bare litteraturfestivaler på Lillehammer.

Read Full Post »

Et nytt år med spennende titler i vente. Mye å glede seg til. I 2013 hadde jeg også mange gode leseropplevelser. Her er en liten uformell liste over noen av dem jeg satte mest pris på!

 

Stephen Fry, Dikt, men hvordan skrive dem. Flamme forlag. (essay)

I våres var jeg i Toscana. I sekken hadde jeg en flis av en bok, utgitt som singel hos Flamme forlag. Stephen Fry skriver et glødende essay om nettopp dikt, men hvordan å skrive dem. En leseropplevelse som føltes som en befriende joggetur eller en deilig seiltur på blått hav.

stephen fry

Dikt er den kule onkelen i litteraturens brokete og store familie. Stephen Fry gjør en solid, og til tider rølpete, innsats for å minne leseren om dette.

 

 

Stefan Zweig Sjakknovelle, Heinesen forlag (roman)

Jeg skrev om denne på bloggen i fjor, men vil trekke den frem igjen. Ikke av fjorårets titler, men en liten overraskelse jeg fant under en fyrtårnsferie på Jæren. Elsker å kjøpe bøker på sommersalg i lokale bokhandlere. Da finner man alltid gull! Jeg leste den før Magnus Carlsen ble verdensmester. Dette er en konsentrert og energisk klassiker.

828177021X

Schachnovell  ble utgitt under den andre verdenskrig. Handlingen er lagt til en luksusdamper hvor Mirko Czentovik, verdensmester i sjakk, mot honorar viser sine kunstner. Om bord er også dr. B, en østerisk flyktning som har tilegnet seg sjakkteori under fangeskap hos gestapo. Under hundre sider senere har Zweig rullet opp en fantastisk historie.

 

 

A History of the world in 100 objects, Neil MacGregor, Penguin (sakprosa)

history_100_objects_300_469_80_c1

Et forsøk på å forstå verdenshistorien gjennom 100 objekter. Alt fra flintredskap til kredittkort. British Museum i London har i samarbeid med BBC-radio laget en av de mest interessante vinklingene på verdenshistorie på lenge. Hver gjenstand har sin unike historie, samtidig som den kan settes i sammenheng med hvor vi kommer fra og nyere forskning som setter nordlig historie i nye perspektiver.

Jeg forsøker alltid å inkludere historie i det jeg skriver, og denne utgivelsen er inspirerende! Med et lekkert, klassisk Penguin-omslag. Opprinnelig et radioprogram, men også vellykket som bok.

 

En iPhone. For 1.4 millioner år siden.

En iPhone. For 1.4 millioner år siden.

Cappelen Damm har utgitt en norsk variant: Norges historie i 25 ting. Et noe snauere, men lesverdig prosjekt. Les originalen først.

Ready Player One, Ernest Cline, Century (roman)

Denne har kommet på norsk hos Vendetta forlag som tar ansvar for å utgi populær og god Sci-fi på norsk. Honnør! Kjøpte den på en flyplass i 2011, men altså aktuell på norsk i 2013.

ReadyPlayerOne RD 1 finals 2

Ready player one er lagt til en umiddelbar nær (2044) fremtidsdystopi. Livet leves mer og mer gjennom nettverdener og her ruler Oasis som den eneste nettverdenen verdt å snakke om. Den inneholder alt. Det er ikke noen vits å gå ut. Skaperen av Oasis dør og testamenterer all sin rikdom til den som klarer å løse gåten han etterlater seg. Tre nøkler og tre porter skal åpnes. Cline mesker seg i referanser fra 80-tallet og geekines som er innom alt fra Monty Python til Dungeons & Dragons. Charlie og sjokoladefabrikken for voksne, og med solid driv.

 

 

 

Bølle på døra, Jennifer Egan, Oktober Forlag (roman)

Skal ikke påstå at jeg kaster meg over de beste bøkene med en gang. Denne Pulltizerprisvinneren måtte vente to år. Ofte klarer jeg ikke å lese bøker når hypen brenner som verst, men foretrekker å vente til den blir noe kald og kan leses isolert. I løpet av den tiden hadde Bølla utkommet på norsk og også som pocket.

Pocket

I et spenn på nesten 40 år, flyttes leseren mellom New York, San Francisco, Napoli og Afrika. Romanen tar for seg det å være ung, og plutselig bli eldre. Klasseskiller. En typisk stor (men ikke tykk) amerikansk roman som forsøker å si noe om (de fleste av oss) sine middelklasseliv. Jenifer Egan har fått velfortjent ros og oppmerksomhet for denne.

 

 

 

Bøker på leselisten for januar 2014:

1913, Florian Illies, Cappelen Damm

Året der alt skjedde før verden forsvant inn i en vond krig.

Jan Roar Leikvoll Songfuglen, Samlaget

Et samfunn hvor kvinner styrer. Litt som i min serie Dødsengler.

Spennende. Må leses.

World War Z, Max Brooks, Ducksworth Overlook

Ikke sett filmen, men lest et par sider inn i romanen. Liker måten den er skrevet på!

Read Full Post »

Om noen prøver å overbevise deg om at sjakk er mer enn et spill, så la deg overtale. Det kan hende de har rett. Selv om diskusjonen går i media om det er en idrett, kan vi med all sikkerhet fastslå at sjakk hvert fall er mer enn en idrett.

Etter at Magnus Carlsen ble verdensmester er sjakkbrettet kommet frem, ikke bare fra kjellerboden, men jeg har også ryddet plass på smarttelefonen: chess.com er appen jeg bruker til å duellere med venner og familie. Sjakkens wordfeud rett på smarttelefonen. Plutselig leser jeg sjakkbøker på kveldene og grubler på åpninger ved frokostbordet. Likevel føles ikke dette fremmed.

I sommer var ikke sjakk i tankene i det hele tatt. Jeg tenkte på nytt lesestoff. I en lokal bokhandel på Nærbø bladde jeg i reolene. Ungene var sultne og ville hjem. Jeg måtte være rask. Ved en tilfeldighet kjøpte jeg Stefan Zweigs roman «Sjakknovelle». Jeg har alltid vært fascinert av brettspill, men kanskje ikke sjakk i den grad? Med sine i underkant hundre sider, var «sjakknovelle» ikke skremmende, men heller overkommelig for et par dagers strandliv, noe jeg kunne lese mellom surfing og bleieskift. Prisen var det heller ikke noe å si på. Og hvilken bombe det var.

«Schachnovelle» ble utgitt i 1943 (visstnok egentlig i 1941) og handlingen er lagt til en luksusdamper hvor Mirko Czentovik, verdensmester i sjakk, mot honorar viser sine kunstner. Om bord er også dr. B, en østerisk flyktning som har tilegnet seg sjakkteori under fangeskap hos gestapo i Tyskland. Det er duket for en helt spesiell kamp ved sjakkbrettet.

828177021X

Dr. B får verken får lese eller snakke med noe. Han befinner seg i et fullstendig isolat kun avbrutt av brutale avhør av mennene fra gestapo. I et slikt avhør ser han sitt snitt til å stikke av med en bok som ligger lommen på en av uniformsjakkene som henger i avhørsrommet. Han hungrer etter å lese. Uten å se på boka, gjemmer han den i all hast under genseren sin. Smugler den tilbake til cellen. Skuffelse er stor da han oppdager at boka i sin helhet består av sjakktrekk satt opp som remser av notasjoner. (e5 – N1g – N3f osv …) Med ingen mulighet, tar Dr B inn over seg sjakkens mestere. Spiller mot imaginære motspillere. Også dette er langt fra fremmed.

Når jeg tenker på alle avbrudd som eksempelvis sosiale medier skaper, tenker jeg at Dr B i sitt fangeskap opplever muligheten til å fordype seg i et tema. Ikke at jeg misunner ham.

prison_chess_match_-_for_archives

Å skrive en roman minner om et parti sjakk. Forfatteren flytter rundt på ideer og handlinger. Dialoger, oppgjør, skjebnesvangre valg som setter tonen i resten av historien. Forfatteren ser hvordan elementene plasserer seg ovenfor hverandre. Så er det trekk man ikke kan gjøre, eller ting som i utgangspunktet ser lovende ut, men som bremser opp handlingen fullstendig. En roman er trekk og mottrekk. Konflikt. Og gjerne flere ledd frem.

Også forfatteren streber etter det perfekte parti.

Om alt går på skinner er verken det å skrive dem, eller å lese dem noe spennende. Så er det egenskapen til å holde flere trekk og mottrekk i hodet. Tygge på en scene i flere dager. Hvordan en historie utfolder seg i hodet til forfatteren før den kommer ned på papiret er vel like magisk som Magnus Carlsens sjakkmaskin? Likevel vil nok aldri romanskriving bli en idrettsgren. Men å sitte bøyd over en imaginær verden er så kjent, så kjent.

Read Full Post »

Helt sant og uten jugekors! Fredag 22.11 lanseres «Dødsengler 2: Invasjon» Da legges første bok, «Momentum» ut som gratis e-bok. På den måten kan du raskt komme inn i historiens om de norske ungdommene som kjemper mot fremtidens leiemordere.

Dødsenglene har brutt seg gjennom tid og rom for å drepe noen bestemte mennesker. Våpenet de benytter er en særdeles guffen dolk som stikkes inn i hodet på offeret.  Men hvem er de ute etter, og hvorfor har ungdommene plutselig fått helt spesielle krefter? Hva er det som skjuler seg i fremtiden?

Skjermbilde 2013-11-20 kl. 15.08.39

Følg enten linken til Aschehoug her

Eller gå til denne nettsiden for å laste ned Dødsengler 1: Momentum.

MEN! Tilbudet er kortvarig.

Bare torsdag 21.11 mellom klokka 18-22 kan boka lastes ned gratis!

Grip sjansen og blir med på eventyret!

Om boka: 

I Oslo rammes to bygninger av en gasseksplosjon. Mystiske kvinnevesener dukker opp, like vakre som de er dødbringende. Farlige engler som er i ferd med å drepe uskyldige ofre. Heldigvis har Mikkel, Noor, Peder og Ida krefter som speiler englenes egenskaper. Egenskaper som gjør at de selv kan redde verden. Men hvordan?
«Dødsengler» tar deg flere tusen fot over bakken, ned stupbratte heng, og styrter inn i Slottet på 17. mai. Alt for å redde menneskeheten fra seg selv.

Sagt om Dødsengler

«Handlingen drives fram av hoppene mellom Oslo og Kvengedal. Det som skjer den ene plassen, gir oss en anelse om sammenhengene den andre plassen. Vi ligger hele tiden ørlite grann foran, vi skjønner bittelitt mer enn de involverte. Og nettopp det gjør det så grusomt spennende. Samtidig er faktisk boken lettlest og ukomplisert, og persongalleriet er oversiktlig.»
Ingeborg Marie Jensen, Stavanger Aftenblad

«Det er ganske sjokkerende at det er en norsk forfatter som har skrevet denne boken, og dette sier jeg fordi at norske forfattere ikke er kjent for å skrive så gode fantasybøker. Likevel har Steffen klart å skrive en veldig god start på en lovende fantasyserie, og jeg gleder meg ekstremt til den neste boken kommer ut!»
Sarai94

«Dette må være noe helt nytt i norsk sammenheng! (…) Dette var ei bok jeg ikke klarte å legge fra meg!»
Synne 77

» ‘Dødsengler’ er en bok du som leser vil glede deg over, mens kanskje de rundt deg vil irritere seg over, ettersom de ikke vil få kontakt med deg i løpet av den tiden du leser denne boka.»
Blogit

På fredag finner selve lanseringen sted på biblioteket på Randaberg.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »