Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Steffen Sørum’

(Basert på en innledning jeg holdt på Cappelen Damms julebord 2015)

Homo Ergaster

Tenk dere 1.5 millioner år tilbake i tid. Da levde en våre direkte stamfedre Homo Ergaster. Ergaster er gresk for ”å arbeide”. Navnet ble gitt Homo Ergaster siden de benyttet verktøy. De kunne også til en viss grad beherske flammer. Homo Ergaster gikk gjennom en revolusjonerende utvikling. Som eneste dyr på kloden var de i stand til å lese og fortolke naturen rundt seg. Arkeologiske funn gir forskerne grunn til å tro at Ergaster kunne følge dyrespor. Kunne si hva slags type dyr, hvor mange og hvilken retning det beveget seg. Dette er viktig kunnskap i jakten på mat.

Hode

I 1973 fant man et Homo Ergaster-skjelett av en kvinne. Funnet var oppsiktsvekkende. Da skjelettet ble satt sammen, viste det seg at nesten alle knoklene unntatt kraniet var deformert. Moderne legevitenskap konkluderte med at hun hadde vært utsatt for A-vitaminforgiftning.

Ikke spis lever

Vitamin A brytes ikke ned i næringskjeden, men samles opp i leddene og lagres i leveren. Rovdyr kan samle opp store mengder A-vitamin. Denne forgiftningen er ikke en vanlig sykdom, men er godt kjent bla. hos polfarere som i mangel på mat spiste trekkhundene eller isbjørnkadaver. (Rå lever er det mykeste kjøttet og lettest å tygge)

Ved A-vitaminforgiftning løsner det ytterste laget av knoklene og blir dratt vekk fra underlaget når musklene brukes. En meget smertefullt tilstand. Før muskelfestene har grodd fast igjen er offeret også ute av stand til å bevege seg noe særlig.

Ergaster-kvinnen må ha vært invalid i flere uker (måneder) før hun døde. Men skjelettet fortalte mer. Noen beskyttet henne mot rovdyr og ga henne mat og vann mens hun var syk. Uten denne hjelpen ville hun ha dødd innen et par dager.
Lesing og omsorg

Homo Ergaster var uten artikulert talespråk. De laget ikke egne bosteder. Med en hjerne på under halvparten av størrelsen til det moderne mennesket, viste Homo Ergaster tegn på menneskelig omsorg. De tok vare på sine på et punkt der urmennesket fremdeles ikke var på toppen av næringskjeden. I debatten rundt flyktningestrømmen kan man saktens spørre om vi har beveget oss vekk fra å vise omsorg for andre.

Homo Ergaster var med sine sporkunnskaper altså det første levende vesen som begynte å lese. Lese spor i naturen ja visst. Forskjeller i årstider, uvær, men da også dyrespor. Denne første formen for lesing utviklet seg siden til symboler på en hulevegg. Deretter hieroglyfer på en papyrusrull og tilslutt en vitsebok hos Cappelen Damm. Parallelt utviklet det seg en form for empati. Jeg tror lesing gjør oss til bedre mennesker. Empatiske. Jeg tror lesing gjør oss mer omsorgsfulle. Mulig det finnes andre forklaringer, men siden det snart er jul syns jeg vi kan la det være slik. At det er litteraturen som gjør oss menneskelig og det er språket og lesingen som skaper fremskritt.

Og når noen snakker om menneskelig fremskritt og nevner løvblåsere eller segway, så vet du at det bare er tøv.

To tips før jul: Les bøker, unngå rovdyrlever.

Reklamer

Read Full Post »

Snart går vi inn i den hyggelige juletiden der alle skal tenne lys og kjenne duften av kake og juletre. Fint det, men ikke glem hvor vi kommer fra. Kunsten å la seg irritere er en krevende øvelse. Om du glemt den, her er en shortlist.

Inspirert av Guri Fjeldberg sin 101-liste over barne- og ungdomsbøker har jeg nå startet en egen kortliste over ting som irriterer meg mest i denne verden. Den er naturligvis selektiv. Reglene er følgende:

Tingen eller hendelsen må ha irritert meg minst en gang den siste måneden. Den må være tilgjengelig for flere enn meg, kan ikke være en enkeltperson og den må være konkret. Selv om det finnes mennesker der ute som irriterer livskiten ut av meg, kan jeg ikke putte dem på listen. Vage følerier får heller ikke plass.

Kortlisten over hva som irriterer meg mest i november i motsatt rangering:

 

  1. Markedsføring via sosiale medier. En gang en smart ting. I dag, vel, støy. Det er som telefonselgere som ringer for å selge meg billigere strøm. Hadde jeg stått opp en morgen og tenkt: Faen, strøm er dyrt. Da ville jeg vel ringt dem? Jeg skjønner at Facebook liksom skal tilby meg produkter som liksom er tilpasset meg. Men Zuckerberg, listen to me now: Dere tar så feil, feil, feil. Jeg vil heller se middagen til vennepar fra Randaberg fotografert og filtrert til det ypperste enn de sponsete innleggene fra firmaer som selger tjenester jeg ikke aner hva er.

wifi-medium-signal-symbol_318-50381

  1. Wifi. Noen ganger funker det, andre ganger ikke (aldri!). Som en mystisk munk fra romanen ”I rosens navn” forsvinner nettet for deretter plutselig å dukke opp igjen som om ingen ting har hendt.  Det ender med at jeg må skru av bokser, rigge ledninger og tilslutt sitte å se dumt inn i skjermen som liksom ”søker”. Tror jeg skal fakturere nettleverandøren min for all denne ekstratiden.

 

  1. Folk uten refleks. Jeg ser dem (heldigvis) og skjønner at de ikke er sjenerte. Det er ikke slik at de forsøker å skjule seg i de sosiale skyggene med sin hipstermustasje og kostbare jakke fra Private White VC og snørestøvler. De vil bli sett, bare ikke med refleks. Idioter.

 

mykreflesk-gul.jpg

 

  1. Kunnskapsløshet. Møter det hver dag. Enten i form av rasisme eller grunne, kortenkte slutninger om komplekse og store spørsmål og utfordringer. Det er bare en måte å stoppe kunnskapsløshet på: Skru av Candy Chrush og les en bok. Hver gang du klør etter å skrive stygge meldinger i et kommentarfelt. Grip en bok. Les noe. Tenk at du i dag skal bli smartere enn det du var i går. Oppsøk dine egne misoppfattelser og knus dem som en bille under vekten av et oppslagsverk.

 

  1. Løvblåsere. Sikkert ingen bombe, men tenk på det: Den store, digre maskinen. Bråket. Ryggproblemene. Avgassene. Forurensingen med produksjonen og manglende trening som brukeren utsettes for. Det er gartnerens føkkings Segway! Usmakelig og skamløst overforbruk og det ypperste tegnet for konsumsamfunnet. En rake gjør samme nytten. Den er stille.

39f59fc4be1861cf50f217ea47126705-image

Read Full Post »

I morgen lørdag 21.11.15 lanseres «Dødsengler 3: Endelikt». Tredje og siste del i sci-fi-serien min. Fem hovedpersoner, et ukjent antall drap og actionscener. Fem år, 928 sider, tre bind og minst fire bokser tyrkisk pepper senere … Hurra!

IMG_2586

Tradisjonen tro: Skrytebilde.

Boken er allerede i bokhandelen, men løp. Det er begrenset antall …

Om du ikke får kloa i de to første bøkene,  har du en fantastisk mulighet fra klokka 20:00 i kveld.  I 24 timer vil snille, snille Aschehoug (og forfatteren) gi deg en tidlig julegave:

Her kan du laste ned de to første bøkene helt gratis!

Men skynd deg. Dette dumdristige tilbudet gjelder kun i 24 timer!

Read Full Post »

Etter flere år i ”norsk læreruniform” ville jeg forsøke noe nytt på skoleturné. Hele uken på Oppland skulle jeg kle meg som en lærer fra Wales. Ville det påvirke måtene elevene møtte meg? Hva ville lærerne si? Ville jeg raskere bli tilbudt en kopp kaffe og få lov til å bære nøkkelen til klasserommet?

 

Hypotese 1: Du ser eldre ut i skjorte og slips.

 

Mange tviholder på denne myten. Det finnes mange som ikke vil slippe taket i skatemoten selv etter å ha rundet 50. Ikke fordi de er skatere, men av frykt for å se gammel ut.

Norske ungdomselever er kanskje ikke 100% habile til å gjette alder, men hva er deres oppfatning? Elevene jeg besøkte var alle født etter jeg debuterte som forfatter i 2000. Det ville gi meg en del tyngende ”alderspoeng”. Jeg var tross alt eldre enn foreldrene til de fleste.

IMG_2433

Hvor ung føler du deg klokka 07:30 om morgenen?

Spørsmålet om ”Hvor gammel er du?” kommer under de fleste skolebesøk. Enten i klasserommet eller i friminuttet. Spørsmålet kom også denne uken.

 

”Hæ? Du er jo eldre enn pappa. Jeg trodde du var 25 år!”

 

En kompis som selger herrekolleksjon i høyere prisklasse sier: ”Norske menn burde gå oftere i skjorte og slips. Velg riktig snitt, farge og stoffer. La det bli en naturlig del av hverdags-garderoben.”

 

Vel. Det er kanskje å strekke det litt langt. Jeg er fremdeles glad i T-skjorten min med ET-trykk… Selv om den kanskje får meg til å se eldre ut og sneakers er grusomt behagelige.

 

Konklusjon: Skjorte og slips får deg ikke til å se eldre ut.

 

 

Hypotese 2: Skjorte og slips gjør noe med hvordan du blir mottatt på skolene.

 

Nå har jeg sjeldent opplevd å bli tatt dårlig imot på skoler. De aller fleste besøkene har vært hyggelige. Det er alltid noen lærere eller ”kontordamer” som ordner med en kaffetår, og viser vei til lærerværelset.

 

Den sterkeste opplevelsen denne uken fikk jeg på på Brandbu. Her ble jeg geleidet inn på lærerværelset. Fikk servert en kopp kaffe. I tillegg en bunke med dagens aviser og fin sveitsisk sjokolade på en tallerken. Det var som å reise på 1. Klasse. Det måtte være slipset!

 

På en annen skole spurte en lærer: ”Er det du som er gründer-profilen?” Det viste seg at skolen ventet besøk fra en hedersgjest fra næringslivet. En som skulle inspirere elevene til å ta blåskjortefag. Som forfatter skal jeg ikke påstå at jeg vet hvordan du skal få millioninntekt, SUV og Bang Olufsen-anlegg.

 

Å kle seg, ikke som det du jobber med, men som hva du ønsker å jobbe med, har blitt et mantra blant stadig flere her til lands. I litteraturhistorien er det mange eksempler på forfattere som har vært ikoniske innen mote. Kanskje det er på tide å gjeninnføre det?

 

En periode jobbet jeg som dørvakt. En av de erfarne vaktene holdt et aldri så lite innføringskurs. ”Se på skoa til folk,” sa han. ”Det hjelper ikke med strøken Ralph Lauren-skjorte om skoene er slitte og møkkete. Sko som ikke er pusset betyr som regel drittsekker De skal du la stå i køen.”

 

Jeg vet ikke hvor mye jeg kan legge i vekterens erfaring, det var forresten den samme typen som knakk to fingre på en gjest fordi han ikke sluttet å mase … Likevel. Det er ingen tvil om vi lett lar oss manipulere av mennesker som er velkledde. Det viktigste er likevel hvordan du oppfører deg. Du kommer som regel lenger med et smil enn en dyr skjorte.

 

Konklusjon: Når jeg er på besøk kler jeg meg opp i respekt. På skoleturné er jeg på besøk og bør gjøre det samme.

 

Hypotese 3: Elevene ser ned på deg når du er pent kledd.

Jeg kan ikke gå inn i hodene på skoleelevene jeg har besøkt. Likevel ”føler” man stemningen i lokalet. Jeg slutter meg til kommentaren til Harald Rosenløw Eeg om at han aldri har opplevd å få sabotert opplegget sitt av elever. Likevel kan man oppleve at klassen kan være ”tung å snu”. Noen steder er det tydelig skepsis til litteratur og forfattere. Slik som Arne Svingen sa i et intervju: ”Noen elever blir overrasket når de ser meg. De tror forfattere er gamle menn med stokk.”

IMG_2462

En uke med slips og allerede blodfan av orden og disiplin.

Et av de heldige bivirkningene av forfatterbesøk i skolen, er at forfattermyten krakelerer. Samtidig fødes nye myter og stereotyper. Forfattere er ikke bare kunstnere, men håndverkere og hardarbeidene. De brenner for det de jobber med. Dagens forfattere turnerer barn, jobber, deadlines, boliglån og sosiale medier. Det ligger en selvdisiplin i bunn som sikkert ligner på lektor Tørdal fra Stumperud.

Skjorte og slips er ikke «all that». Det er personen på scenen og ikke klærne som snakker. Skjorte og slips bidrar sikkert til et førsteinntrykk, men etter 45 minutter og timen er slutt, er det helt andre kriterier som teller. Skolebesøket har handlet om litteraturen.

Konklusjon: Merket ingen særlig forskjell under foredraget

Read Full Post »

« Newer Posts